Holy Riders, goals and vision.

What are the goals and visions for Holy Riders MC? The answer probably depends somewhat on what chapter you ask. One of the great things about HR is that it is a great diversity of chapters and enterprises, dominated by the interests and gifts that characterize the chapter. This means that some emphasize visiting other clubs, some goes to different rallies, others are involved in HR Racing, someone arranges their own rallies, pizza parties and other events. All this is working really fall under the same vision and goals. It is very important for an organization to have a clearly defined goal, and know what is the vision that everything we do is aimed at. If we don't have it, almost anyone can come to us with great ideas and new visions that allow us to run from one vision to the other, and especially if the person presenting the vision as something that is given by God.
Holy Riders started with three young men, who came together with a vision to form a club, a motorcycle club that was to bring Jesus to a community of people who do not fall under those who usually visit houses of worship or church. This would take place by being in the community, win friends and build relationships with other bikers and people with mc-interest. This vision has not changed even if it has had different emphasis over the years. The previous main board and we are representing the incumbent board, would have to keep up the idea of Holy Riders as a mission organization with a clear mission: to bring the gospel of Jesus Christ out to friends in mc-scene. It should be done in such a way that no one get run over or manipulated, but getting a real opportunity to hear the Word and come to believe he the Savior Jesus Christ. The goal and vision is thus the same as it always has been, to bring Jesus to people who are active in the mc scene. The methods are many and varied, but the goal has been, and is the same.
On EMC 2007 in Halmstad, we were presented visions that turned in another direction, and these were presented with an authority that if they came from God himself. Under the slogan "Winning Europe for Christ," we were presented a vision (prophecy) that God now calls the Christian mc-environment in the European prisons and postitusjons scenes. (Brothelles) We who were there from the main board of HR did not recognize these visions as something that God calls us to. It is possible that mc-people should enter and evangelize in prisons, and many members have this as a clearly defined part of the service that God has called them to. Moreover, there is a clear general call from Jesus to help the weakest in society, including those in prison. (Matt 25.36)

However, this does not change the fact that God's call to Holy Riders is bikers! None of us in leadership feel that God has changed this vision and the call he has given us. This is very important, because if we do not have this clear, we run the risk that someone comes to us with a word from God that now we do both the one and other, and the vision may change from one year to another, which would create great confusion,
God's call to Holy Riders has not changed, although the emphasis and methods vary. To put it on the tip; If a prostitute and a mc-friend sitting on a sidewalk and both lack food, I would first help my mc-friend, for they are the ones God has called us to! If I went to the prostitute, who would then take care of mc-man?
If we do what God has called us, he will also prepare the people he has called to work among those in prisons and brothels.
On EMC in Check this year I was asked what is Holy Rider's identity. My answer was that: "Holy Riders is a motorcycle club with a call from God to bring the gospel to people in mc-scene, and by each member, based on vibrant congregations, the church's extended arm into an environment not all are called into. " I think it was a good response and got ear for it.
I am very sure Europe will be won for Christ and that God sends people into the harsh and tough environments, but for me it's just as tough to visit and talk about Jesus with Bikers in the neighboring village, which to travel a bunch in a European prisons. Furthermore, it's the first God has called us to. May God bless you living the vision!

Holy Riders, mål og visjon.

Hvilke mål og visjoner har Holy Riders MC? Svaret avhenger vel noe av hvilken avdeling du spør. Noe av det fine med HR er at det er et stort mangfold av avdelinger og virksomheter, preget av de interesser og gaver som preger avdelingen. Det betyr at noen vektlegger å besøke andre klubber, noen reiser mye på treff, andre er engasjert i HR Racing, noen arrangerer sitt eget treff, pizzafester og andre arrangement. Alt dette er arbeidsmetoder som egentlig sorterer under samme visjon og mål. Det er svært viktig for en organisasjon å ha et klart definert mål, og vite hva som er visjonen som alt det vi driver med sikter mot. Hvis vi ikke har det, kan nesten hvem som helst komme til oss med gode ideer og nye visjoner som gjør at vi drives fra ene visjonen til den andre, og særlig hvis vedkommende presenter visjonen som noe som er gitt av Gud.
Holy Riders startet med tre unge menn som kom sammen med en visjon om å danne en klubb, en mc-klubb som skulle bringe Jesus til et miljø av mennesker som ikke sorterer under de som vanligvis oppsøker bedehus eller kirke. Dette skulle foregå ved å være i miljøet, vinne venner og bygge relasjoner til andre mc.folk og mennesker med mc-interesse. Denne visjonen er ikke forandret selv om den nok har hatt forskjellig betoning opp gjennom årene. Det forrige styret og vi som utgjør det sittende styret, har ønsker å holde oppe tanken om Holy Riders som en misjonsorganisasjon med et klart oppdrag: å bringe evangeliet om Jesus Kristus ut til venner i mc-miløet. Det skal gjøres på en slik måte at de hverken blir overkjørt eller manipulert, men får en reell mulighet til høre og komme til tro på han som er verdens Frelser. Målet og visjonen er altså det samme som det alltid har vært, å bringe Jesus til mennesker som er aktive i mc-miljøet. Metodene er mange og varierte, men målet har vært, og er det samme.
På EMC 2007 i Halmstad ble vi presentert visjoner som dreide i en annen retning, og disse ble presentert med en autoritet som om de kom fra Gud selv. Under parolen "Winning Europe for Christ," ble det presentert en visjon (profeti) om at Gud nå kaller det kristne mc-miljøet inn mot europeiske fengsler og postitusjonsmiljø. (Bordeller) Vi som var der fra ledelsen i HR gjenkjente ikke disse visjonene som noe som Gud kaller oss til. Det er mulig mc-folk skal inn og evangelisere i fengsler, og mange medlemmer har dette som en klar definert del av den tjenesten Gud har kalt dem til. Dessuten ligger det et klart generelt kall fra Jesus til å hjelpe de svakeste i samfunnet, også de som sitter i fengsel. (Matt 25.36)

Men, dette forandrer ikke det faktum at Guds kall til HR er mc-folket! Ingen av oss i ledelsen opplever at Gud har forandret denne visjonen og kallet han har gitt oss. Dette er veldig viktig, for hvis vi ikke har dette klart, kan vi risikere at noen kommer til oss med et ord fra Gud om at nå skal vi gjøre både det ene og andre, og visjonen kan forandre seg fra et år til et annet, noe som vil skape stor forvirring,
Guds kall til Holy Riders har ikke forandret seg, selv om betoningen og metodene varierer. For å sette det på spissen; Hvis en prostituert og en mc-venn sitter på et fortau og begge mangler mat, ville jeg først hjelpe mc-vennen, for det er disse Gud har kalt oss til! Hvis jeg gikk til den prostituerte, hvem skulle da ta seg av mc-karen?
Hvis vi gjør det Gud har kalt oss til, vil han også bruke de menneskene som han har kalt til å arbeide blant de som sitter i fengsler og bordeller.
På EMC i Tjekkia i år ble jeg spurt om hva som er Holy Riders sin identitet. Svaret mitt var at: "Holy Riders er en MC-klubb med kall fra Gud til å bringe evangeliet ut til mennesker i mc-miljøet, og ved at hvert enkelt medlem, med basis i levende menigheter, er kirkens forlengede arm inn i et miljø ikke alle er kalt inn i." Selv synes jeg det var et godt svar og fikk gehør for det.
Jeg er veldig fôr at Europa skal vinnes for Kristus, og at Gud sender mennesker inn i de harde og tøffe miljøene, men for meg er det like tøft å besøke og snakke om Jesus med bikere i nabobygda, som å reise en gjeng inn i europeiske fengsler. Dessuten er det det første Gud har kalt oss til. Må Gud velsigne deg i å leve visjonen!

"Engleskolen...."

Ganske interessant denne koblingen til Dagbladet. Jeg kan ikke hjelpe for at jeg kommer til å tenke på noen vers i Jeremia 2 i Det Gamle testamentet;

http://www.dagbladet.no/2009/10/23/kultur/litteratur/mrtha/engeskolen/engler/8700010/

"Så sier Herren:

Hva galt fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg
og holdt seg til guder som ikke duger, så de ble udugelige selv? .....

6 De spurte ikke: «Hvor er Herren, 8 Prestene spurte ikke: «Hvor er Herren?»
Og de som sysler med loven, kjente meg ikke.
Hyrdene falt fra meg, profetene spådde ved Ba’al, og holdt seg til gagnløse guder

Har noe folk byttet bort sine guder – enda de ikke er virkelige guder?

Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.

13 For to onde ting har mitt folk gjort: De har gått bort fra meg,
kilden med levende vann, og de har hogd seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann."

De gamle avgudene er ikke døde. De bare opptrer i mer sofistikert form...

Kanskje greit å ta med noen vers fra 1. Johannes kap 44 også...

Prøv åndene!

"4Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.  2 På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.  3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
     4 Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden.  5 De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.  6 Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd." 


Jeg er klar over at hun hverken er prest eller profet, men hun er faktisk prinsesse i kongeriket Norge, en offentlig person som sprer forvirring og vranglære som gir seg ut for å være "sannheter..."


Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og LIVET! Ingen kommer til Faderen uten ved meg.. Joh.14.
Tyven kommer bare for å stjele, myrde og ødelegge, Jeg er kommet for at dere skal ha liv og liv i overflod!!!" Joh,10.10


La deg ikke lure. Vit hvilken "kilde" du drikker av! Er den ikke rein, så  er den urein. Det finnes ikke noe vann som er litt rent. Enten er det gift eller det er det ikke.

I VESTERLED...

I fantastisk høstvær og på nymonterte vinterdekk gikk ferden sist tirsdag vestover til avdeling Holy Riders Nordhordland. Turen over ble en opplevelse i seg selv, og dette er oppfyllelsen av noe jeg har ønsket og drømt om lenge. Å ha tid og anledning til å besøke avdelingene i klubben på hjemmebane. Det er jo i avdelingene Holy Riders-arbeidet foregår, ikke i sentralstyret for å si det slik, selv om begge deler er viktig.Vel framme på Neset hos Gunveig og Jan Erik Spurkeland, etter en liten, svært bratt avstikker til noen naust jeg ikke skulle til, rakk jeg akkurat et glass vatten, og en liten prat før turen gikk til klubbhuset. Der var avdelingen etter hvert samlet, lydhøre til hva som var av diverse info fra meg som kom på besøk, og for meg nyttig å finne ut hvilke spørsmål medlemmene selv sitter inne med. Det er noe av hensikten med slike turer; å bli kjent med hverandres problemstillinger og kanskje svare på dem. Problemer er det lite av for tiden, og avdelingen er aktiv på mange plan, ikke minst med nystartet mc-kafè som denne sesongen har vært svært godt besøkt. Dessuten er de svært opptatt med rekruttering, ikke minst i form av at de fleste enten er gravide, eller nettopp har født.
Etter en inspirerende kveld med kaffe, prat, Guds ord og bønn, gikk turen igjen tilbake til Neset, der Ida hadde forlatt sitt rosa soverom til fordel for meg. Bedre at hun lå på foreldrenes rom enn at jeg skulle gjøre det, sikkert...:)
Dagen etter satte jeg kursen sørover mot Karmøy og West-avdelinga. Å beskrive denne kjøreturens naturopplevelser fra Bergen, Stord og Bømlo, lar seg ikke gjøre, men jeg har tenkt at dersom noen er i stand til å fortelle meg hvor mange fargesjatteringer som finnes av oransje, rødt, brunt og grønt i høstfargene, skal jeg vurdere å slutte å tro på Gud... Skaperverket stilte opp fra sin aller beste side,, og jeg fikk en uforglemmelig tur. I West-avdelingen var stemningen på topp, og nye medlemmer er med på å gjøre denne avdelingen ekstra spennende. Gud arbeider med mennesker på mange plan på denne øya, og det gjør seg utslag også i avdeling West. Denne avdelingen lå nede for noen år siden, men lever nå i beste velgående med sine 22 medlemmer.
Nye medlemmer og livlig diskusjon om nytt sted å ha klubbmøter. Et spennende prospekt finnes midt i Åkra sentrum, der alle som stanser på rødt lys er nødt til å se klubblogoen når den evt kommer opp.
Gjestfriheten vestpå er upåklagelig, så vel hjemme i Sandefjord ved en obligatorisk morgenveiing, viste vekta 2 kg mer enn når jeg dro... Uforskammet mye sjokolade tilgjengelig hjemme hos Kirsten Marie og John Einar på Langåker.

Sigruns facebookgruppe

Fra å være helt ute av stand til å bruke en pc for noen måneder siden, har fruen tatt helt av og blitt spesialist på både det ene og det andre. Nå står hun som etablerer av en av de større gruppene som finnes på facebook. Nå er det faktisk ikke så sjeldent at jeg må spørre henne om ting, ikke minst ting som har med fbå gjøre. Nå blir det spennende å se om Norwegian virkelig kommer til Torp! :))

http://tb.no/article/20091014/NYHETER/611471736/1011/NYHETER

"Noen liker mora, andre liker dattera..."

Det er kanskje en litt misvisende overskrift, men bakgrunnen er at jeg mange ganger har lurt på hva som bestemmer valg av forskjellige motorsykler, for det ER mye forskjellig. Hva er det som gjør at en liker offroad, en annen kan ikke tenke seg annet enn en RR-sykkel og for er tredje er det bare Harley som gjelder. Jeg kan ikke snakke for mange andre, bare for meg selv. Denne sommeren har jeg prøvd ganske mange forskjellige sykler, og gode venner og forhandlere har vært generøse til å låne bort. Jeg har kjørt alt fra Ducati Streetfigher til Honda Shadow 1100, i den grad det representerer ytterpunkter. Mange (meg selv inkludert) bruker mange timer med diverse blader og internettsider, og leser side opp og side ned med tester, data og tekniske spesifikasjoner. Bike's tester med racinginspirerte sjåfører, og tur reportasjer i MC-avisa. Hva er det som til syvende og sist avgjør valget? I sommer har jeg prøvd sykler jeg har hatt veldig store forventninger til nettopp på grunn av diverse tester, omtaler og tekniske spesifikasjoner. Flere ganger har jeg bare måtte konstatere at tall er tall og andres meninger er andres meninger. En sykkel jeg hadde kjempeforventninger til, (vil ikke nevne merke for ikke å fornærme noen) var så gjennomført kjedelig at jeg kjørte noen ekstra kilometer i ren høflighet overfor eieren, men egentlig hadde jeg bare lyst til å snu. På papiret hadde den kjempeegenskaper!
Therese hadde en gang en Suzuki GS 400, 77 mod. Spesifikasjonene imponerte ikke noen, men det var få sykler som fikk fram gliset på meg mer. Rå lyd gjennom noen potter som en gang hadde hatt innmat, lett og lettkjørt, god lukt av olje og eksos og masse sjarme. Dessuten var det dattera mi som eide den.
I 1997 var jeg ganske fersk som mc'er. Da fikk jeg en nesten ny Ducati 900 SS i garasjen, satt igjen av eieren (PEG) som måtte reise nordover i oppdrag for forsvaret. Jeg fikk den i forvaring i 2 mnd med beskjed om å kjøre den "mye og hardt..!" Den hadde en garantisak som skulle testes ut. Det ble de 2 morsomste månedene jeg har hatt på mc...(nesten) Første gang jeg startet den, stoppet jeg den igjen for å sjekke om det var olje på det. Det hørtes nemlig ikke slik ut... Ducati tørrclutch låter slik...
På papiret hadde den ingen imponerende tall å vise til. Ca 80 hester og like mange nm. Mange japanske racere ville glatt kjøre fra den på autobahn. Men, den følelsen det ga å legge ut på svingete veier i indre Vestfold, og responsen fra en tilfeldig beundrer på en bensinstasjon da jeg startet opp motoren udempet gjennom to kledelige karbonrør," Å dæ...," sa han, eller noe lignende som ikke egner seg på trykk her... Siden har jeg alltid ansett mer enn to sylindre for det rene sløseri.
Jeg ble tilbudt en kjøretur på en Honda Shadow 1100 av en god venn fra Sørlandet. Ingen imponerende tall å vise til angående prestasjoner, men du verden så trivelig jeg hadde det. Så er det det det handler om; Trivsel. Det er det som skaper mangfoldet, og som gjør dette miljøet så fargerikt og spennende, og som gjør at noen ender opp på Goldwing, mens andre putter en CBR 600 mellom beina. Hvis alle skulle gått etter spesifikasjonene, ville vel de fleste havne opp med Suzuki GSXR 1000, Hayabusa eller Honda CBR 1000 RR. Du store all verden så kjedelig det ville blitt...og farlig...

"Kirke...?"

"Det er steile fronter foran kirkevalget den 14. september. De som er for at ny ekteskapslov skal praktiseres i kirken, og de som er imot, driver hver sin intensive valgkamp." (tv2.no)
Hvor langt bort fra de Bibelske tankene om kirke og menighet kan en kirke bevege seg, og fortsatt kalle seg en "kirke?"
Nå settes det i gang kampanjer på begge sider for å rekruttere de inn i de styrende organer som kan lede denne innstituasjonen dit de respektive partene vil. I tillegg vil de som er forkjempere for den nye "ekteskaps"loven mobilisere de som ellers i året ikke bryr seg mer om kirken enn at de aller nådigst deltar på en eller annen barnedåp, konfirmasjon eller begravelse. "Hvilken kirke vil du ha," er en av parolene. Her får man demonstrert alle misforsåelser på ett brett.
For det første er ikke kirken til for mennesker, men for Gud. Kirken er ikke en bygning av stein eller tre, men en "levende bygning" bygd av "levende steiner." 1.Pet.2.5
Kirken er et "byggverk" av mennesker som har tatt imot Jesus Kristus som en levende realitet i livet, og som har han som både Frelser og Herre. Det gjør at jeg som hans eiendom ikke lenger er sjefen i eget liv, men Han er det. Gal.2.20 Menigheten er samlingen av mennesker som lever ut det livet med de gaver og utrustning som gis hver enkelt av Den Hellige Ånd, enten det er i hjemmet, i friluft eller en annen bygning.
Menigheten er "bruden." Et folk som er frelst og forbereder seg til å møte Jesus som er "brudgommen" når han kommer tilbake. Vi er ikke kallt til å leve for oss selv, men for Han som døde og oppstod for å gi deg og meg et nytt liv! Menigheten er til for Gud. Vårt kall er å tilbe Ham, forkynne Evangeliet og utbre hans vilje på jorden inn til Jesus kommer tilbake.
Menigheten er Jesu kropp på jorden. Jesus er hodet og vi er lemmene. Da er det ikke et spørsmål hva jeg vil, men hva Han vil som er hodet for menigheten. Da er det ikke et spørsmål hvilken kirke jeg vil ha, men hva slags menighet vil Han ha.
Det er trist å se det som nå skjer i det som mange enda fortsetter å kalle kirke. Mange gode mennesker som må vike fra den ene Bibelske sannheten etter den andre, pga mennesker som ikke har noe forhold til Jesus som Herre, men bare vil ha trumpet sin vilje igjennom. Det er umulig å elske Gud uten å elske Hans Ord. 1.Joh.5
Det er trist å se hvordan det som er det sterkeste bildet mennom Kristus og menigheten, nemlig bruden og brudgommen, nå tråkkes i stykker av mennesker som forvrenger hele forståelsen av hva ekteskap er. Ekteskap har vært, og vil alltid være en paktsinngåelse overfor Gud og mennesker mellom brud og brudgom. Andre konstellasjoner kan kalle seg det de vil, men ekteskap er det ikke.
Les også:
http://hrpresident.blogspot.com/2007/11/dilemma.html
http://hrpresident.blogspot.com/2008/08/er-gud-plitelig.html
http://hrpresident.blogspot.com/2008/07/mrkemenn.html
http://hrpresident.blogspot.com/2007/12/ekteskap-og-eketskapslov.html

Freelance president og buss-sjåfør. (Et personlig vitnesbyrd.)

Dette blogginnlegget blir får en personlig karakter. Håper du orker å lese det selv om det er litt langt.
Fra før vi giftet oss, har Sigrun og jeg vært overgitt til Gud på en slik måte at vi vil han skal lede oss og være "sjefen" i våre liv. Det har innebåret valg av bosted, jobb og andre viktige avgjørelser i livet.
Dette førte oss i første del av samlivet vårt til Otta i Gudbrandsdalen. Hun fikk mot alle "spådommer," jobb i barnehage og jeg begynte med friskt pågangsmot som sang-og musikksekretær i det som da hette Indremisjonsselskapet, nå Normisjon. Det ble noen fantastiske år med stort ungdomskor i Dalen, mange fikk et møte med Jesus og mange av de vi da ble kjent med, har vi god kontakt med fortsatt. Etter 4 år flyttet vi til Fåberg og bodde der i 2 år. Det siste året der begynte Gud å snakke til oss om at det var tid for noe nytt. Etter et år med bønn og spørsmål til Herren hva han ville, kom ordet fra Esek 20.45 til oss: "Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske, vend deg sørover, rett din forkynnelse mot sør og tal profetord mot skogen sør i landet! Du skal si til skogen i sør: Hør Herrens ord!" Vi har alltid hatt som innstilling at vi ikke binder oss for sterkt noe sted, men tar "ett år om gangen..." Så da ble det flytting fra Lilleammer til Sandefjord.
Nå har det blitt 23 år i Vestfold. Barna har fått ett hjem, og vi har på alle måter hatt det svært godt. I år 2000 ble det slutt for min del i Indremisjonen og vi fikk tilhørighet til menigheten Kristent Fellesskap i Vestfold. I mellomtiden har en tjeneste i Holy Riders (HR) mer og mer tatt form for oss begge, og vi opplevde at vi fikk bruke de gaver og evner Gud har gitt oss i denne tjenesten. I 2007 ble jeg valgt til president i klubben, en tillitserklæring med alle medlemmene bak meg. I tiden etter valget har jeg mer og mer erkjent at dette er et arbeid med stort potensiale og mange muligheter. Den ressursen det alltid blir for lite av er tid... Tid til å besøke avdelinger, menigheter, forkynne Guds Ord, samtale med ledere, sjelesorg, opplæring... Listen er lang.
På vårparten i fjor, opplevde jeg mer og mer en frustrasjon over at så mye kunne gjøres i klubben dersom det ikke var begrenset av mangel på tid. Sigrun og jeg dro på en ledersamling i menigheten der vi ba sammen og delte hva vi hadde på hjertet. Plutselig spør Terje, en av lederne i Kristent Nettverk, hva som lå meg tyngst på hjertet når det gjaldt arbeidet i HR. Jeg hadde bare ett rop inni meg. Det er såååå mye som kan gjøres dersom tiden hadde strekt til, men veldig vanskelig å realisere med et skiftarbeid på Timeekspressen.
Fra da av kom tanken på å si opp den faste turnusen, til fordel for en vikarstilling på timebasis å ta form, der jeg bestemmer selv hvilke vakter jeg vil ha. Risikoen her er hvis alle er friske og raske av de faste sjåførene, vil det være lite behov for vikarer. Fordelen vil være at jeg da kan prioritere klubben først og deretter "fylle inn" med busskjøring. Nå er dette realisert og fra 1. september, er jeg ikke lenger fast ansatt på Timeekspressen, men har status som timesjåfør/tilkallingsvikar. Dette er en ny og spennende livssituasjon med en stor porsjon risiko, men en ny frihet til å velge. Jeg blir på en måte freelance buss-sjåfør og president, og får betalt for det jeg faktisk arbeider begge steder. I klubben har jeg ikke krav på noe, men får kun kompensert for det jeg faktisk jobber forutsatt at det finnes penger på kontoen som er satt av til dette.
Vi tror ikke dette er noe vi har kommet på av oss selv, men tanker gitt oss av Gud i de planer han har for klubben og oss. Første prioritet er å komme rundt til avdelingene i Norge, Sverige og Tyskland. Dessuten vil kommunikasjonen mellom avdelingene og de menigheter som klubbmedlemmene har kontakt med, være viktig. Det finnes fortsatt mange klubber i Norge som ikke har en kristen klubb i nærheten. Nyetablering av avdelinger står derfor høyt oppe på prioriteringslista.
Alt kristent arbeid koster penger, så også dette. Alt vil stå og falle på om flere enn oss griper denne visjonen, og har tro på at dette er en av måtene Gud vil bruke til å bygge klubben videre.
En drøm for meg er at alle skal se på HR som mer enn en klubb, men en tjeneste Gud har satt oss inn i der hver enkelt har et kall til å vise Jesus til venner både i og utenfor klubben. Gud velsigne deg. Vil du være med og gi, er kontonummeret 9365 05 79117
Alle monner drar. Selv praktiserer Sigrun og jeg autotrekk fra kontoen hver måned til klubb og menighet. Da merkes det nesten ikke...:-)


I sommer opplevde vi flere som overga livet sitt til Jesus på Pilegrimstreffet på Kirketeigen. Det ønsker vi å se mye mer av!!!

EMC, European Motorcyclists for Christ

Denne gangen gikk det av stabelen i Tsjekkia. Å få være sammen med Doreen og Vidar Johnsen på atter en lavbudsjett-tur ut i Europa, var som sedvanlig en festlig opplevelse. Også dette året som i fjor, ble del for vår det luftbåren transport, leiebil og hotellopphold som gjorde det mulig å gjennomføre deltakelse på årets treff. Med alle 5 ferieuker oppbrukt ble dette presset på overtid inn i ei frihelg.Med lavbudsjett menes altså at ting blir gjort billig, ikke taxi, men buss, bane, tunnelbane og mye til fots, ble den første dagen en varm, men interessant opplevelse. Fantastisk flott by med masse Europeisk sjarme, varme, fantastiske bygninger, kanaler og masse frierier til turister, i form av tilbud om hesteskyss, veteranbilskyss og fristelser for shoppinglystne damer på tur... Skal visstnok finnes en skobutikk på 6 etasjer i Praha, men dit gikk ikke vi.:)Også treffet (EMC) bar preg av at det ikke var all verdens resurser å ta av. De som arrangerte treffet var Mondo, (tidligere leder for HR Germany) og en håndfull mennesker rundt ham. De gjorde alle en hederlig innsats og selv om lovsangen gikk på Tsjekkisk, ble den fremført med innlevelse og inderlighet som smittet. Og så fikk jo vi lære litt Tsjekkisk også, da. "Hallelujah, glory hallelujah" blir på Tsjekkisk: "Halleluja, Slava halleluja..." og den satte seg på hjernen skal du vite. Mondo hadde all undervisningen og gjorde det bra.Som vanlig ble det også i år avholdt presidentmøter, og de var også i år som vanlig alvorspreget og mange av verdens problemer ble løst. Vi har i hvert fall får egen EMC web-side, og en del andre formelle ting kom på plass. Det mest verdifulle tross alt er det å treffes, prates, utvekslingen av mc-livet på tvers av landegrensene og dannelsen av nye vennskap og bekjentskaper. Også i år opplevdes Guds nærvær, og vi håper og ber om at EMC får bli en årlig happening som bringer nye mennesker i kontakt med Jesus Kristus, verdens Frelser.

(Bilder: De 3 første fra Praha sentrum, ett fra treffet, det siste fra alvorsfylt presdentmøte)

Streetfighter; Den ultimate MC!?

En overskrift som sikkert noen vil diskutere, men siden dette er en personlig blogg, tar jeg meg den friheten å komme med den ublyge uttalelsen. For meg ble denne dagen en opplevelse av det mer heftige slaget. Andreas, Line og jeg (sønn og svigerdatter) monterte oss på hhv ST2 og S2R og satte kursen mot Løvaas Motor i Holmestrand. Avtalen var at vi skulle få låne med oss Streetfighteren til Ducati som både jeg og sønnen har hatt som mål å prøvekjøre denne sesongen.
Sykkelen stod klar, og for de litt lokalkjente vil kjøreruten Holmestrand, Sande, Hanekleiva, over til Hof og videre til Eidsfoss fremkalle smilet. Andreas var først ute i salen på "Fighteren," og etter å ha studert hvordan han mer og mer fremkalte lave nedlegg i kurvene over "Kleiva" kjente jeg at forventningen steg til rollene skulle byttes om. Og når rakstrekka mot Eidsfoss ble innledet med et langt og elegant framhjulsløft, da kunne jeg knapt vente...Noen tekniske godbiter: Tørrvekt 169 kg, L-twin med 155 sanne HK på bakhjulet, (Ducati preier ikke skryte på seg noen ekstra HK her, som enkelte produsenter fra lenger øst har en tendens til å gjøre...) 115 nm og radialmontert Brembo monoblokk-bremser. 2x330 mm bremseskiver foran, osv. Lista kunne vært gjort lengre, men det er kjøreopplevelsen som sitter igjen. "Dette er det desidert råeste jeg noen gang har kjørt," ble det ropt ut fra sønnen før han fikk av seg hjelmen. "Motor, bremser, chassie, alt stemmer. Bare helt rått... Denne setter en ny målestokk på åssen en sykkel skal være..."
Så var det min tur, litt smånervøs i starten, litt tøffere etter hvert og snart til skikkelig pådrag i 1. og 2. Framhjulet lar seg simpelthen holde nede mot asfalten, og trøkket er så voldsomt helt fra bunn at her er det bare å forankre seg totalt i sykkelen og klipe godt rundt styret. Kraften er kolossal, og ved første nedbremsing fikk jeg en ny overraskelse, Hjææælp (!) for noen bremser. Med denne kunne jeg løfte bakhjulet bare med langfingeren på bremsehendelen!
Så svingene over Hanekleiva. Nylagt asfalt i fjor, og med tørr vei og sol fra klar himmel, konkluderte jeg med at det kan ikke bli morsommere enn dette. Sving etter sving ble forsert med en stabilitet og smidighet som bare må oppleves. Og DE bremsene... Motordraget ut av sving og forberedelse til neste, alt bare er der og funker. Til og med på motorvei var den trivelig. Naken og rå, men helt grei i Norsk motorveihastighet. Denne skulle jeg helt greit ha klart å kjøre langtur med, men med en prislapp på godt over 200 000,- får det så langt bare bli med drømmen,men fòr en drøm... Jeg ville helst ikke våkne...

Vest til velsignelse eller besvær?

Holy Ridersvesten har de fleste ett eller annet forhold til. Noen synes den er "harry," andre bruker den kun i tilknytning til aktiviteter i Holy Riders, mens noen har den hengende på, stadig.Sist helg (3.-5.juli) reiste jeg med fly og leiebil til "Turn or Burn," Holy Riders Tysklands treff og 10-årsjubileum. Det var over 30 grader i været, og snakk om minimalt med klær innenfor anstendighetens grenser. "Skal jeg ha på vesten eller pakke den ned?" "Nei, du må ha den på," sier fruen. "Det er jo uniformen din." "Ok da, men det blir varmt!"
Sikkerhetskontroll på Torp; Av med vesten, fram med pc'en, og alt i korga som skal gjennomlyses. Handbagasjen gikk i gjennom, og jeg kom gjennom uten pip i "porten." På andre siden blir jeg kalt inn i et siderom, og bedt om å ta med kofferten. Jeg tar på meg vesten, og i det jeg kommer inn bak avlukket, ser securitassen på meg, smiler skjevt og sier; "Jasså, Holy Riders ja, og president også..." Jeg har på ei Harley-t-skjorte, så han begynner med en gang å snakke sykkel. Han har også Harley, må vite, og selv om jeg må innrømme at min V-twin er en Ducati, så går praten riktig så lystig. Kofferten er glemt, og han har allverdens tid, og spør masse om hva vi holder på med i klubben... "Kanskje vi får ta en titt denne kofferten likevel da," sier han etterhvert, nesten litt blyg. "Ja værsågod," sier jeg... "jeg har ikke mye å skjule." Han åpner og tar fram min gamle predikantbibel fra 1978 som ligger øverst, innhyllet i brunt saueskinn fra Gudbrandsdalen, og jeg sier: "Skal du ta fra meg Bibelen min?" "Ja, det er faktisk den som er problemet," sier han og ler. "Sammen med strømadapter til pc'en, lader til mobil og ledninger til GPS'en, så dette på røntgen akkurat ut som en ganske massiv plastikkbombe!" Jeg fikk lukke kofferten, ble ønsket en behagelig reise av en svært hyggelig sekuritass, som klart signaliserte at han godt kunne tenkt seg å prate mer...
Vel framme i Bremen var det tid for å finne Hertz og leiebil. Det var et par hundre meter å gå, så jeg strena (tror det er trøndersk...) av gårde. Plutselig hører jeg en bak meg som kommer enda fortere opp på siden av meg, sier på norsk/tysk: "Jasså, presi Holy Riders, og leiebil???" Så ler han, og spør hvor jeg skal. Han skal i samme ærend, og trår støttende til som tolk når leiebilen skal avhentes. Fantastisk trivelig tysker, bosatt på Nøtterøy.
På hjemturen, og i påvente av ombordstigning i flyet, kommer jeg i prat med en mann fra Frankfurt som lurte på om jeg kunne holde et øye med kofferten hans mens han var på toalettet. Jeg har en mistanke om at han ikke ville spurt hvem som helst om det... Han også kommenterte vesten, og ville vite mer om klubben.
På flyet ble jeg sittende ved siden av en mann fra Venezuela. Han viste ikke mye interesse i starten, og jeg var veldig trøtt og hadde håpet på en aldri så liten lur, i den grad det er mulig i Ryanairs plastseter... Plutselig sier han på Engelsk: "Holy Riders? Is that a christian club?" Yes, it is..." og dermed var praten i gang, og jeg har en stående invitasjon til Venezuela og evt oppstart av Holy Riders der....
Hurra for VESTEN!

Pilegrimstreff, en fulltreffer!

Årets Pilegrimstreff er igjen historie. Det som vi ser fram imot med forventning gjennom hele den trøttende vinteren går så alt for fort. Denne gangen ble det ei hel uke på Kvam, med seminar fra mandag til torsdag, og treff fra torsdag til søndag.Jeg sitter igjen med masse takknemlighet etter alt det vi fikk være med på, fra fantastisk undervisning med Rene, lovsang og musikk fra Con-Dios og ikke minst; fellesskapet med venner både fra Norge og andre land. Mange mennesker var i sving, og med på å gjøre dette treffet til det det ble. Det så ut til at alt fungerte med det praktiske, og arbeidsoppgaver var dekt opp av mennesker som visste hva de skulle gjøre, og som gjorde det. Det ligger mye arbeid bak et slikt arrangement, og med treffsjef Kristin i spissen for mange gode medarbeidere, ble det en fulltreffer! Og så været da... 30 grader og skyfri himmel alle dager.
Etter dette arrangementet inkludert seminaret sitter jeg igjen med svært mange tanker, og det dukker stadig opp elementer fra undervisningen som jeg vet kommer til å bli nyttig framover. Vi er satt i dette arbeidet med en hensikt, som arbeidere for å utbre Guds Rike blant mennesker som kanskje ikke er så lett å få inn i kirke og bedehus. Vi har et budskap om Han som presenterte seg som verdens frelser, og dersom han ikke var en løgner, så er det nettopp det han er: Verdens frelser. Bibelen sier at det bare et ett navn mennesker kan komme til Gud gjennom, det er Jesus Kristus og det faktum at han ved sin død og oppstandelse åpnet veien til Gud. Derfor er det ekstra godt med tanke på at vi vet at mennesker ble frelst på dette treffet, lyttet til ordet og tok imot det med tro i hjertet. I tillegg vet vi at mange mennesker fikk et nytt møte med Gud og ble ordentlig berørt av det de opplevde. Takk til alle som deltok og gjorde dette treffet til det det ble.