Holy Riders PRESIDENTBLOGG

"Takk for at du kom!"

2011-12-21T00:07:00.003+01:00

"Takk for at du kom," eller "takk for besøket" er hilsener vi gjerne gir til venner eller familie som har vært innom på kortere eller lengre besøk i hjemmet vårt. "Ingen ting å takke for.." var en heller underlig tilbakemelding som var ganske vanlig der jeg vokste opp i Trøndelag. Eller enda verre, den som har vært på besøk sier; "Takk for meg..." og det besvares med "ingen ting å takke for..." Kanskje et underlig utslag av falsk beskjedenhet eller jantelov. Ikke vet jeg. Det jeg vet av egne erfaringer i det siste, er at jeg flere ganger har hatt veldig god grunn til å si; "Takk for at du kom." En sak er 14 dager sykehusopphold. Det ville blitt enda mer uutholdelig dersom ingen kom innom på besøk. Ensomheten var innimellom knugende, og å få brutt opp en monoton hverdag med et kjærkomment besøk, da var "takk for at du kom," veldig fra hjertet. Det skal heller ikke legges skjul på at besøkene fra min kjære ga ekstra grunn til takknemlighet, og også en sterkere tomhetsfølelse når besøket var over. Det samme med barn og barnebarn.
Vi får ofte besøk i hjemmet vårt, mennesker som gjør at vi sitter igjen med en takknemlighet for at de kom. De hadde med seg noe av vennlighet, kjærlighet, glede og ikke minst; et ønske om å være sammen med nettopp oss, som gjorde det lett å si et helhjertet: "Takk for at du/dere kom, og velkommen igjen," når de dro! Vi begynner nesten umiddelbart å glede oss til neste gang vi får slikt besøk.

Jeg er veldig klar for julefeiring, og jeg gleder meg vilt. Alle barna kommer hjem med svigerbarn, og i tillegg blir vi beæret med besøk av 3 barnebarn i løpet av jula. Jeg vet at de vil legge igjen et savn når de drar, og jeg kommer med en gang til å glede meg til neste gang. Det andre som er minst like stort for meg, er feiringen av Han som kom for 2000 år siden, og som jeg også har forventning om skal komme tilbake en dag, "Jesus; Takk for at du kom!" Jeg er så glad for at du kom, selv om det er veldig lenge siden. Hvis du ikke hadde kommet, ville jeg vært overlatt til meg selv, og henvist til mine egne anstrengelser for å tilfredsstille en krevende og hellig Gud. For noen dager siden ble jeg og Sigrun spurt om vi var religiøse. Vi svarte kategorisk NEI, noe som gjorde han som spurte litt forvirret. "Ja, men jeg trodde da at dere hadde litt interesse i den retning...." Jo da, vi har interesse i den retning, men å være religiøs, betyr for meg å gjøre øvelser og leve på en spesiell måte for å "nå opp til" Gud, eller forsøke å blidgjøre ham så godt som mulig, og ut fra det håpe deg beste. For meg handler det om noe helt annet, nemlig Han som nådde ned til meg. Jesus, jeg er så glad for at du kom!!! ... ned til meg, helt ned! Hadde ikke han kommet, ville jeg vært nødt til å svare selv for mine synder, eller forsøke å leve syndfritt. Det har jeg så langt opplevd å lykkes dårlig med. Jesus kom og han ble dømt for, og betalte straffen for mine synder. Det gjør at jeg hver dag kan ha fellesskap med Gud, noe han har skapt meg til, og alltid ment for meg. Jeg er ikke veldig religiøs, men jeg har en veldig sterk relasjon til han som kom, og etterlot seg et levende håp, den Hellige Ånds nærvær hver dag, og en sterk forventning om at han en dag skal komme igjen. Velkommen da også!

Filippinene og ettertanker

2011-11-30T16:46:00.001+01:00

De siste dagene på Filippinene ble som sagt preget av sykdom, og jeg er nå hjemme etter 2 uker langt sykehusopphold. Det er ikke til å unngå at det som ligger øverst i mitt hukommelseregister nå, er de siste dagene der det ble mer snakk om å holde ut dagene enn å oppleve ting. Men, alikevel dukker det opp gode minner, og det er godt å se tilbake på de spennende tingene jeg fikk oppleve før jeg ble sjuk.

Noe av det var å se det fantastiske som er blitt bygt opp på Core, Mindoro der Synnøve og Lasse Tretteteig er bestyrere.Vi fikk en omvisning av Noralv på stedet her, og jeg kanvanskelig uttrykke hvor imponert jeg er over å se hva det har blitt til sidenstarten i 2004. Noralv hadde en visjon om et treningssenter for ledere og ungemisjonærer og det startet med en skråning full av kratt. Nå er det bibelskole,internat for 20-30 elever, sykestue, bibliotek, lager for nødhjelpspakker,boliger for mennesker som lever under harde forfølgelser og trenger å komme etsted å hvile og finne ny styrke mm. Alt sammen er fantastisk vakkert ogarkitektonisk dekorert på et høyt nivå. Jeg bor i ett av husene for forfulgte kristne…(egentliglitt ironisk…) Synnøve og Lasse bor i nabohuset og vi har fantastiskutsikt over området fra begge husene. Her er det verken aircondition ellerwifi, så disse rapportene kommer nå litt på etterskudd.¨

På treningssenteret er det elever fra Kina og Filippinene som har et misjonærkall og de blir trent til å gå videre med dette i bl.a. språk, bibelundervisning og masse praktiske gjøremål. En av klassene her ble faktisk trent på forhør ved lederne samarbeidet med politiet, og elevene ble tatt og satt i tøffe forhør. Elevene viste ikke at dette var en del av treningen, men trodde det var autentisk. Tøff opplæring med andre ord. Jeg fikk være med å undervise elevene de første dagene, ungdomsmøte i byen i nærheten og gudstjeneste på søndag formiddag.

Bibelskolegjengen og oss besøkende.

Tilbake til hovedbasen i Kavite utenfor Manilla der Tone og Noralv Askeland driver arbeidet, var også en sterk opplevelse. Der er det bygd en fantastisk flott hovedbase med kontorer og mange soverom. Dessuten en svært godt utbygd klinikk med både fødestue og barnehjem. I disse områdene er det ikke uvanlig at de finner spedbarn som er "gjenglemt" på søppelfyllinger og andre steder. Flere at barna på barnehjemmet var funnet på den måten. De blir tatt hånd om og adoptert bort til gode familier. På fødestuen blir det tatt hånd om kvinner som ikke har råd til vanlige sykehus. Her får de hjelp til å føde under trygge omgivelser. Det var sterkt å se dette med egne øyne. Jeg har hørt og lest mange rapporter om hva som skjer der ute, men å se disse barna var veldig gripende.

Filippinene er vakkert!

Dette mangyan-evangelister som har fått motorsykler fra Holy Riders MC.
De er veldig takknemlige!

Denne jenta er klar for et nytt hjem. Hun er en av de heldige...

Til de som måtte vente

2011-11-16T13:47:00.001+01:00

Det ble dessverre en litt brå slutt på blogg- innleggene som skulle fortsatt på Filippinene. Først ble det mangel på Internett, deretter ble jeg syk. Mandag 07.11 slo meg ut med feber, og tirsdag ble det oppkast. Det ble noen tøffe dager framover der det ble mer et spørsmål om å klare dagen, enn opplevelser på turen. Filippinene er et fantastisk land, men å bli liggende med tidvis over 39 i feber, var brutalt i den varmen. Jeg skal ikke trette noen med detaljer, men jeg kom meg i hvert fall fra Mindoro på onsdag, og torsdag morgen startet den 35 timer lange flyturen hjem. Det er nok de lengste 35 timene jeg har opplevd, og unner ingen å oppleve noe liknende. Hjemme i Oslo, ble jeg hentet av min kjære, kjørt til lege og deretter til sykehus. Her er jeg nå, på et isolat som skal visstnok åpnes i kveld. Da regnes jeg ikke som smittebærer lengre. Diagnosen er ikke trivelig, det er streptokokker i blodet, lungebetennelse og norovirus. Jeg håper alt kommer under kontroll snart, for dette er ikke noe blivende sted. Kommer sterkere tilbake med bilder og noe fra Filippinene, håper jeg.

Filippinene

2011-11-04T10:25:00.000+01:00

Hei til alle dere som har fulgt med paa denne turen via denne bloggen; Jeg er naa paa Mindoro, Filippinene og har det veldig bra. Det er desverre svaert daarlig utbygd internett her, saa jeg faar ikke fulgt opp med bilder og reportasjer fra turen foer tidligst onsdag naeste uke.

Er naa innom en internettkafe, men den ligge er ganske lang kjoeretur fra der vi bor. Opplever fantastiske ting her, og gleder meg til aa skrive mer og legge ut flere bilder.

Good bay Ha Noi

2011-11-02T15:14:00.000+01:00

En lokal taxidriver som ikke har noe med historien, men arti lell

Mens jeg har lyttet til Sveins undervisning denne formiddagen har jeg sittet og lurt på hvordan i all verden jeg skal klare og videreformidle inntrykkene herfra. De er så sterke og det er sannsynligvis umulig å skjønne noe av det som skjer her oppe i nord uten å ha vært her og møtt disse menneskene. Jeg innser at jeg kommer fra en blasert og bortskjemt del av verden, der vi har helt andre prioriteringer og "problemer." Disse menneskene bor på landsbygda og i fjellene og ikke alle har mat for hver dag. Flere av dem er pastorer for flere menigheter, og de går i dagevis på ufremkommelige veier for å dele evangeliet med nabolandsbyer. Denne høsten slo maisavlingen feil på grunn av dårlig vær.

For noen betyr det at de må selge oksen sin, eller slakte den eneste grisen det har. Likevel er de smilende og glade, (alvorlige også) og flere av dem er pastorer for flere menigheter. De betjener kanskje hundrevis av mennesker og går kilometervis gjennom skog, jungel og på ufremkommelige fjellveier. Pastor Hai viste oss noen bilder i går kveld av hvilke forhold disse menneskene lever og arbeider under, og jeg fikk åpnet øynene litt mer for hvilken enorm innsats disse menneskene gjør for å bre ut budskapet om Jesus Kristus i et kommunistisk, uvennlig land. Med uvennlig mener jeg at disse menneskene, hver gang de skal komme seg fra en landsby til en annen, blir stoppet av politiet, utspurt og avkrevet penger for å komme videre. Hvis de ikke har penger å gi til politiet, blir de satt i en provisorisk arrest, og kanskje må være der til dagen etter uten mat og vann. Når politiet endelig skjønner at de ikke har noen penger i det hele tatt, blir de kanskje slippet videre, eller de må returnere dit de kom fra.

Disse føttene har gått mange mil på veien for Jesus!

Så i dag når jeg stilte meg fram for å preke til dem, kjente jeg bare en veldig ydmykhet, og hvilket privilegium det er for meg å ha møtt disse menneskene. De lever under forhold som jeg sannsynligvis ikke ville klart et par dager en gang. Politiet er 100 % korrupt, og ikke en institusjon for å beskytte folket. De bare maler sin egen kake.

Ikke alt er like håpløst. Hai fortalte om en gjeng kvinner i en landsby som politiet ikke våger å røre. Når politiet kommer, stiller de seg opp med svære kniver, og er noen skikkelige kjeftesmeller som politiet har stor respekt for! Ellers er de saktmodige, vennlige kristne kvinner som har gitt seg til Jesus og menigheten..

Så når vi avsluttet i formaiddag, ble det et veldig beveget øyeblikk. De samlet seg rundt oss som var på besøk og bad sterkt og inderlig for oss. Jeg skjønte ingen ting hva de sa, om de ba i tunger eller på sitt eget språk, men jeg er veldig overbevist om at Han som de ba til forstod hvert bidige ord.

Etter de ba for oss kom de en og en, trykket hendene våre og av mannfolka fikk vi en skikkelig god klem.

Jeg kan nok ikke legge ut bilder av disse menneskene på webb`en, men jeg håper du kan danne deg dine egne når du leser dette.

Nord-Vietnam, Ha Noi

2011-10-31T17:36:00.000+01:00

Denne kvelden fikk for min del en litt deprimerende avslutning... Jeg har reist fra mesteparten av bagasjen i Sai Gon og det var hensikten. Problemet er bare at jeg har tatt med litt for lite opp hit, så i kveld måtte jeg få med meg Mary (hun fra Vietnam som er med på flere av bildene,) og ut for å kjøpe t-skjorter. Det var ikke så lett. Vi gikk fra butikk til butikk og når Mary sa hva vi skulle ha og de så meg, så ristet de bare på hodet. De hadde ikke min størrelse!!! Her er jeg trippel x i forhold til disse små (og uforskammet slanke) vietnamesiske mennene og guttene. Så vi var innom sikkert 10 butikker før vi endelig lyktes hos en som forbarmet seg over meg med noen skjorter i skikkelig størrelse. Han solgte Nike og Adidas, så da ble det en løsning, men den satt skikkelig langt inne.
Ellers har vi det fantastisk bra, tåler maten og har hatt vår første samling med ledere fra nordlige deler av Vietnam. Her er alt mye mer fattigslig og ting virker tyngre enn i sør, men dette er skikkelig overgitte mennesker som satser liv og helse for å vinne sine landsmenn for evangeliet. Vi fortsetter i morgen og møtes til samling og undervisning kl 08.00 Det blir en tøff dag i et lite overfylt rom, men ikke alt for god aircondition.Hvis du leser dette og ber til Gud så ta oss med i dine bønner. Ellers er det masse flotte fotomotiv, og i dag ble det anledning til å nye noen timer i denne flotte byen.

Utrolig samling med scootere..

Utrolig samling med sko!!! Noe for min kjære?

Veldig gøy å få noen blinkskudd av de som bor her...

Samme her....

Denne broen går ut til et buddhisttempel midt i vannet.

Velvillig nygift brudepar poserte gratis!

Idyll!

Vietnam og Filippinene dag 6

2011-10-29T16:48:00.001+02:00

Jeg slutter ikke å forundre meg over scooteren og mopedens anvendelse her i Vietnam. De er over alt, de brukes til alt og de skaper en enorm forurensning. Det strammer i halsen å puste her, og jeg hoster ganske mye selv om forkjølelsen jeg hadde forlengs har gitt seg. Det er påbudt med hjelm, så det er noe stort sett alle voksne bruker, men det er ikke uvanlig å se to voksne og fra en til 3 barn på samme scooter. Bortsett fra ett skjeldent unntak, har jeg enda ikke sett et barn med hjelm. De har små "barneseter" som babyer sitter i mellom bena på den som kjører.

Vi har nå hatt 3 undervisnings-dager på Bibelskolen til pastoren vi besøker, og det har vært noen fantastiske dager. De er hungrige etter Guds Ord, og sitter som tente lys fra morgenen til vi avslutter kl 5 på ettermiddagen. Det er selvsagt både pauser og lunch, men jeg synes likevel at iveren og brannen for Jesus og Guds Ord er påtakelig og veldig inspirerende for oss som underviser. De suger til seg forkynnelsen, og det er på ingen måte vanskelig å fylle tiden med nok materiale. Den Hellige Ånd er nær, og har gitt oss mer enn nok for disse dagene. Vi avslutter med forbønn, noe de ikke kan få nok av virker det som. De er så åpne og mottakelige og har en veldig nød for egen familie, (mange av dem buddhister) for landet og folket sitt.
Ellers er det flom hver ettermiddag i denne delen av byen, ikke fordi det er mye regn, men fordi elven påvirkes av tidevannet, og den er også påvirket av flommen i Thailand. Så hver ettermiddag blir vi hentet av en taxi som trosser vannmassene og frakter oss i noe som mer minner om en elv enn en vei.

I morgen reiser vi til Ha Noi i Nord-Vietnam og møter kristne ledere der. Da blir det 3 nye undervisningsdager. Dette er innmari spennende!

Og så har jeg fått to nye fantastiske venner fra North Carolina, USA; Tabor og Etan! Fantastiske gutter!

Vietnam og Filippinene

2011-10-26T18:23:00.002+02:00

Den 24. oktober startet turen som jeg hadde sett fram til lenge, nemlig en tur til fjerne Østen i regi av Asia Link og Kristent Nettverk. Jeg fikk mulighet til denne turen som et resultat av en "tankeløs" setning om at jeg ville besøke våre venner Lasse og Synnøve fra Stokke som flyttet ut hit i begynnelsen av august. En av lederne i menigheten vår snappet opp dette og utfordret meg til å bli med på denne turen med undervisning og forkynnelse til vietnamesiske ledere og bibelskoleelever.
Nå er vi her, og i begynnelsen går mesteparten av energien med på å fordøye inntrykk og venne seg til varmen. Det er 85 millioner mennesker i Vietnam og 6 millioner mennesker her i Ho Chi Minh, (tidliere Sai Gon) og 2 millioner scootere! Helt fantastisk at denne trafikken fungerer i det hele tatt, men det er en innebygd høflighet og forsiktighet midt i kaoset, og så langt har vi ikke sett noen uhell. Folket er vennlige og smilende og selgere lar seg avvise med et høflig; "No thanks..." Vi er allerede grepet av atmosfæren og trivselen er i alle fall for min del svært oppadgående. Jeg har ikke noe forhold til Vietnam fra før annet enn generelt Vietnamkrig og noe historie, men du verden så mye mer det er enn det. Landet er fremdeles kommunistisk og buddhismen er den rådende religionen. Men det er også mange kristne og det rapporteres om vekkelse mange steder i landet. Vi reiser nordover til Ha Noi senere og jeg skal prøve å rapportere mer her på bloggen etter hvert, dersom du ønsker å følge med på en fantastisk spennende tur! Her er noen bilder:

Inn i dette mylderet skal vi... :))

Scootere i alle fasonger!'

Topplue er vel bedre enn ingen ting.... ;))

Sistemann ut en en pingle...

Brødrene Frustøl; her er noe for dere...

6 millioner mennesker skal finne seg noe å leve av...

Reisefølget hjemme hos Svein Tores svigermor, svigermor til venstre...

Biker Church - Full Version

2011-09-03T12:56:00.000+02:00

Ord Skaper.

2011-06-19T03:34:00.001+02:00

Kan noe skapes med ord? Ja, i aller høyeste grad! Bibelen sier at Gud sa, og det ble til. Han befalte skaperverket med ord, og det ble som han har sagt: "Bli lys, og det ble lys!" Av alle naturens skapninger, så er det bare vi mennesker som kommuniserer med ord. Vi tenker verbalt, og derfor husker vi. Jeg har ofte hørt mennesker si; "Det var bare noe jeg sa. Jeg mente ikke noe med det...."
Dine og mine ord skaper også. Vi skaper noe med våre ord. Vi kan skape tro eller mistro, trygghet eller mistenksomhet, tillit eller skepsis. Ord kan skape glede. Et lite oppmuntrende ord, kan forandre dagen og kanskje en hel livssituasjon for en du står nær. Ord skaper rykte. Ord kan gå foran deg, og har allerede skapt et inntrykk før du eller jeg er til stede. For ikke lenge siden var jeg i et bryllup. Der hilste jeg for første gang på brudens familie. Brudgommen var i min familie. Når jeg kom dit og hilste på dem, var det noen av dem som sa; "Ja, deg har jeg hørt om..." "Ja vel", sa jeg, "hva har du hørt da?" I to av tilfellene fikk jeg ikke noe svar... Ord skaper. Jeg vet enda ikke hva de ordene som var blitt sagt om meg har skapt i de menneskene som har hørt om meg før jeg kom, men at de har skapt noe er jeg temmelig sikker på.
"Et rykte er noe du har når du kommer til et sted. Respekt er noe du har når du drar..." (Rene Changouin, fritt gjengitt.) Vi har makt til å bruke tunga vår til enten å velsigne eller forbanne, enten baksnakke eller "framsnakke." Jakob i Bibelen sier at tungen er som en ild som kan sette store branner i gang, eller et ror som kan styre store skip. Ord setter retning. Tunga tenner en ild, setter i gang en brann. Enkelte ganger kan den være innmari tung å slukke...
Det er veldig stor forskjell på å møte en situasjon å si; "Dette kommer til å gå bra," eller "dette kommer aldri til å gå..." Jeg mener å ha opplevd at ordene jeg velger å møte en situasjon med, kan være bestemmende for utgangen av situasjonen.
Jeg jobbet en gang sammen med en mann som brukte hele arbeidsdagen på å snakke om alt som ikke fungerer i samfunnet, politikk, styre og stell, økonomi, religion, helse etc. Han forstod seg på alt, visstnok, og snakket negativt om alt og alle. Arbeidsdagene sammen med han var uutholdelige. Jeg prøvde å vinkle ting positivt, men da ble han bare provosert...
Ord skaper! Med en liten hentyding kan du skape et inntrykk av en som de du snakker med enda ikke har møtt, og det vil følge dem den dagen de møter vedkommende. Det er en ild som kan være tung å slukke. Jeg har tidligere nevnt vekkelsen i Redding, California. http://hrpresident.blogspot.com/2011/02/re-den-som-res-br.html Noen hevder at det som bærer og holder den vekkelsen i live, er at ledere har lært seg å med sine ord ære Gud og ære hverandre. Det betyr å være veldig bevisst hvordan de omtaler hverandre og bruke hver anledning til å oppmuntre og elske fram det beste i hverandre. Jeg kjenner jeg skriker inni meg etter å oppleve at dette også skal trenge igjennom i Jantelovens Norge. Gud kan skape det og jeg håper det ikke er lenge til.
Jeg har i det siste opplevd å møte ord som har vært vanskelig å fordøye, og som jeg har kjent har skapt noe i meg som jeg ikke liker.
Du og jeg er gitt en tunge, en unik mulighet fra Skaperen til å velge å velsigne eller forbanne, oppmuntre eller trykke ned, baksnakke eller skape et positivt bilde av dine medmennesker. Hva velger du? Jeg har sett mennesker gråte i krampe over uviselige, sårende ord som har skapt en smerte dypere enn vi kan ane. Jeg har opplevd unge mennesker som har sagt: "Pappa har aldri sagt han er glad i meg.... " Slike mennesker sitter med store mangler av noe som ikke er blitt skapt i dem. De mangler den verbale, skapende bekreftelsen av å være elsket. Hva skjer med en gutt eller jente som stadig får høre fra mamma og pappa; "Jeg er glad i deg gutten min/jenta mi... stolt av deg... osv." Jeg tror du kan tenkte deg det.
Gud sa: "Bli lys, og det ble lys." Du og jeg kan også skape lys eller mørke. Det er opp til oss.... Hva velger du?

Web-shop

2011-06-13T17:15:00.000+02:00

A very good friend from South Africa, Willy, runs a web-shop for new and used bike parts. Check out his site. http://bpol.co.za/

MC-Gudstjeneste med MC

2011-05-17T13:07:00.016+02:00

Jeg har vært i mange bedehus og kirkebygg i mitt liv, og en statskirke forbinder i hvert fall jeg med en tradisjonelt eldre bygning med ikke alt for behagelige benker å sitte på. Som liten "måtte" jeg noen ganger være med far på gudstjeneste i Alstadhaug kirke, og trodde alltid at trosbekjennelsen var ferdig når vi kom til "skal derfra komme igjen og dømme levende og døde..." Men det var den jo ikke. Da kom det med den Hellige Ånd, osv, og jeg var allerede lei av å stå, og hadde allerede tresmak i baken... Og alt dette var før preken...

Mye har skjedd siden den gang. Å komme inn i Frøyland og Orstad kyrkje i Sandnes, kan vanskelig beskrives.
En hypermoderne bygning, der funksjon og stil fungerer sammen på en imponerende måte. Det er første gang jeg har vært i en statskirke med dåps-basseng, f.eks, og det geniale; døpefonten var plassert i bassenget. I tillegg "manglet" menigheten orgel, bare et flott flygel som tjenestegjorde til flott lovsang. Jeg savnet ikke orgelet et øyeblikk! Dette minner om en imponerende romslighet, og en tilpasning til tiden og folket vi lever med, uten at det går ut over teologien. Tenk om flere kunne konsentrere seg om å tilpasse formene i stedet for innholdet i evangeliet.

Romsligheten viste seg også personifisert i presten Sigve Ims som velvillig tillater at ikke mindre enn 4 motorsykler kjøres inn i kirken foran scenen, og to sykler i gangen. Hele Gudstjenesten er preget av varme, omsorg og en frihet til å uttrykke seg i mange forskjellige former. Jeg fikk gleden av å forkynne Guds Ord, og det er faktisk ikke alle prester og pastorer som gir fra seg "prekestolen" til en de aldri før har møtt. Sigve gjorde det, og hvis jeg forstod ham riktig, angret han heller ikke på det. Når vi kom til kollekten, ble det annonsert at den skulle gå til Holy Riders. Det var det ingen i avd Syd-Vest som viste noe om.
Etter denne gudstjenestes er jeg full av takknemlighet til både Gud og mennesker, som lar oss få oppleve noen slike stunder der himmelen åpner seg, og Guds nærvær er der midt i det jordiske, praktiske og nære. Å få forene det morsomste vi vet med det viktigste vi vet, er et enormt privilegium. Takk til avd. Syd-Vest og Frøyland og Orstad Kirke. Ta deg 17 minutter og hør på prekenen også. :) http://www.fok.no/4/post/2011/05/holy-riders-president-rune-enstad-gjorde-jesus-synlig-hr.html

Dåp, med døpefont i et dåpsbasseng!

Åpne dører og ferdiglagde gjerninger i Russland og Ukraina

2011-04-25T22:50:00.003+02:00

Røde Plass, Moskva

Før vi reiste til Russland og Ukraina denne påsken, fikk jeg en telefon fra Tormod i menigheten vår. Han ville bare hilse med at vi skulle få oppleve å gå i "ferdiglagte gjerninger," og åpne dører på den turen vi skulle legge ut på. Nå, trygt tilbake etter turen ser vi at det er akkurat det som skjedde. Vi er forundret og glade over det vi har fått være med på, ikke minst hvordan Gud har ledet oss fra lang tid tilbake med ting som for oss har vært umulig å planlegge.
Vi er mer overbevist enn noen gang om at Gud har til hensikt å starte et mc-arbeid i disse landene og at HR er en del av det.
Vi har helt siden 2002 hatt kontakt med Gennady Padun i Ukraina, og Gud har helt siden da lagt ned i hans hjerte at han ville starte et HR-arbeid blant mc-folk der han bor. Nå har det vært mye fram og tilbake i disse åren. Vi har vært der tidligere (Donetsk 2008) og ikke helt landet på å sette i gang. Denne gangen hadde vi med prospect-striper og hadde forsikring fra Gennady om at alt var klart for å starte. Ikke i Donetsk, men i Kharkov dit han og kona, Lena har flyttet og han er medpastor i en Livets Ord-menighet. I mellomtiden har vi kommet i kontakt med Pjotr i Novosibirsk og dette var også en kontakt som vi ikke klarte å neglisjere, men fulgte opp med at Doreen og Vidar, Viktor og Marina reiste dit på besøk i september/oktober 2010. Det var en særdeles vellykket tur, og inntrykket om at her tenkes det seriøst på et fruktbart mc-arbeid ble bekreftet. Mens de var der mottok jeg en mail fra en Alexander (Sasha) i Moskva som også brant for å starte et kristent arbeid bland motorsyklister der. Jeg sendte den videre til Vidar i Novosibirsk og de skulle mellomlande i Moskva sammen med Viktor fra Tyskland. der fikk de noen timer sammen. Det var nok til at kontakten var opprettet og ballen kunne rulle videre.

Menighetsledere i Moskva

Nå når vi valgte å reise til Moskva og Ukraina var det mest for å rekognosere og vurdere om det var mer å bygge på, spesielt i Moskva. Med erfaringer fra bl.a.Tyskland har vi lært at hvis man skal starte et arbeid på et nytt sted, er det første man må gjøre å komme i kontakt med den mest toneangivende klubben på stedet. Hvis man ikke gjør det, kan alt annet bli låst fra starten av. Det kan vel sammenlignes med å prøve å starte et evangeliseringsarbeid i en landsby uten å ha snakket med høvdingen først...
Allerede første kvelden i Moskva bar det av gårde til en slik klubb der vi var blitt invitert. Et imponerende og fryktinngytende klubbanlegg der presidenten har vært hovedarkitekt og visjonsbærer. I utgangspunktet fikk vi beskjed om at vi ikke kom til å treffe presidenten for klubben. Han var utilgjengelig, men litt ut på kvelden kom han. Han var blitt oppringt fra en av medlemmene som sa at han måtte komme, og at det var viktig! Han kom og vi overlot til vår kjære russisktalende tolk, Viktor fra HR Tyskland å føre samtalene med presidenten. Det fungerte utmerket, og vi fikk forsikringer fra presidenten her at han ville ta noen telefoner som ville åpne dørene for oss til klubber i store deler av Russland, inkludert Kharkov i Ukraina. Vi innser at det motsatte kunne skjedd; han kunne tatt noen telefoner og vi ville vært utestengt fra mulighetene til å komme i kontakt med klubber i store deler av den russisktalende verden. Ut fra dette forstod vi at mulighetene våre i Ukraina har vært minimale uten denne kontakten i Moskva først. Når vi kom til Kharkov, ble vi invitert til å møte samme klubben der. Vi oppnådde samme resultat, tillit og løfter om at de ville holde dørene åpne for oss.

Gjengen i Ukraina

Det andre vi opplevde veldig sterkt, var kontakten med menigheten i Moskva. Her kunne mye vært sagt, men de vi har kontakt med i Moskva er medlemmer i et større kirkesamfunn på over 100 menigheter der de opplever rik vekkelse og inngang blant mennesker fra spesielt rusmiljøer. De arbeider etter G12 metoden og har bare fra årsskiftet opplevd over 1400 mennesker frelst. Vi fikk presentere klubbarbeidet for lederne og det oppstod en hjertekontakt som var fantastisk, og de vil stå med oss og åpne opp for mc-arbeid i sine menigheter. Denne menigheten har kontakter også inne i Kreml. Fra å være en ateistisk nasjon har de nå åpning for at karismatiske kristne utenfor den ortodokse kirke kan bli statssekretær i regjeringen. En av disse var på samlingen sammen med oss.
Også i Kharkov fikk vi god kontakt med lederen for menigheten til Gennady. Han er svensk og den eneste svenske med det noe originale navnet; Mats Jan. Han gav oss noen realistiske perspektiver av hva det vi bety å starte et arbeid i Ukraina, og det er ikke tvil om at det er en del skjær i sjøen. Det meste handler om forskjeller i kultur og mentalitet, men hvis vi går vist fram, ville han ikke si at det var umulig. Han også vil være med å legge til rette for et HR-arbeid i samstemmighet med menigheten. Med åpenhet og god kommunikasjon vil det ikke være umulig.
Konklusjonen er at vi nå er representert med HR-medlemmer både i Novosibirsk, Kharkov, Donetsk og Odessa, samt kontaktpersoner i Moskva. Vi hadde mange samtaler, og når vi kom til forbønn for våre venner i Moskva, opplevde vi en veldig sterk stund der DHÅ var svært merkbart til stede med profetier og ord fra Herren som gir forhåpninger om at dette kan bli et svært fruktbart og levedyktig arbeid. Det samme opplevde vi i Kharkov. Der delte vi ut striper til 5 prospect-medlemmer, og det var sterkt å oppleve hvor reflekterte de er og gjennomtenkt i kallet til et aktivt evangeliseringsarbeid i mc-miljøet.
Mye mer kunne vært sagt, men ikke alt er like lurt å legge åpent ut på nettet. Jeg har skrevet dagbok under hele turen, og den kan sendes på mail dersom du er spesielt interessert og forplikter deg på å holde den internt i HR. En av kriteriene for å få den tilsendt er at du er medlem i HR eller menighetsleder.

Tolken vår, Viktor!!!

Vi er svært takknemlige både til Gud og mennesker for at vi fikk oppleve dette, og vi er veldig spent på hva dette fører til videre. Det vi har sett enda sterkere enn tidligere er at det er faktisk umulig å starte en frittstående kristen klubb i disse landene. Det vil ikke bli tatt seriøst. Her er det hierarki og anerkjennelse som gjelder, og når det gjelder anerkjennelse viser det seg at HR står veldig sterkt. Det viktigste er at Gud anerkjenner oss og ser at vi kan brukes i hans tjeneste. Det er derfor ekstra spennende å se hvordan ting ble lagt til rette for oss og dører som åpnet seg.

Pjotr, klar for HR Novosibirsk

Året første mc-tur.

2011-04-10T16:32:00.000+02:00

Jeg er nok en av landets lykkeligste mc-presidenter. Endelig, i dag kom dagen da jeg fikk årets første mc-tur, og fikk tilbringe flere mil på "ryggen" av Ducatien i varm og vakker vårsol. Jeg er veldig takknemlig til alle som har vært med i bønn og omsorg for at denne armen min skulle leges og bli sterk nok til mc-sesongen. I dag tok jeg sjansen og opplevde at jo lengre jeg kjørte, jo bedre gikk det. Og ikke nok med det; Vel framme på brygga i Tønsberg, stod det "lina opp" mange motorsykler, og av en eller annen grunn, de fleste var Ducatier. Det er ikke til å legge skjul på at fruen gliste godt da hun så 4 nye Monstere på rekke og rad på brygga, ingen av dem med originalt eksosanlegg. :)) En fantastisk vårdag med god temperatur, og mye musikk i lufta, fuglesang og mc-er av alle slag som akser opp ut av Sandefjord sentrum.

Holy Riders med stand på MC-messa

2011-03-10T18:57:00.001+01:00

http://holyriders.no/modules/module_123/proxy.asp?iInfoId=229&iCategoryId=2&iDisplayType=2

Ære den som æres bør.

2011-02-27T23:14:00.008+01:00

Jeg har gått med noen tanker i dag over ordet "ære." Det er vel et ord de fleste har et forhold til, men svært mange overser i det daglige.
Jeg har hørt at i vekkelsen i Redding i California er det blitt analysert hvorfor den vedvarer, ikke avtar i styrke og har vart i så lang tid. Noe av det som særpreger denne menigheten er at de gir ære, først og fremst til Gud, men også til hverandre.
De ærer Gud for den han er; Den Allmektige som har skapt himmel og jord. De ærer Faderen for den han er i sitt vesen og for de egenskaper han har. Det samme gjelder Jesus, Guds sønn og verdens Frelser ved sin død og oppstandelse. En ære til Sønnen for at han lever, sitter ved Guds høyre hånd på tronen og en dag skal komme igjen. Det samme med DHÅ, han som lever i sin kirke og gir kraft og utrustning til Guds Folk.
Bibelen forteller at Faderen ærer Sønnen og Sønnen ærer Faderen. Det er en innbyrdes ære i den treenige Gud, der personene kappes om å ære de andre. Det er Guds vesen å gi ære!
Hva betyr det å ære? En ordbok sier; det handler om "Anseelse, berømmelse, respekt og beundring, å gi ros, hyllest, gunstbevisning osv." For oss som tror på Gud, er det vel ikke så vanskelig å forholde seg til Ham med disse tingene. Noe helt annet blir det når det skal anvendes oss mennesker imellom. De fleste av oss har heldigvis et forhold til det å ære våre foreldre. I ekteskapsritualet lover ektefellene fortsatt å elske og ære den andre. Vi har også et ærbødig forhold til kongehus og øvrighetspersoner, selv om det holder på å vaskes ut.
Som sagt, noe av det som kjennetegner den nevnte vekkelsen er at menneskene ærer hverandre! Det er jeg redd sitter langt inne for mange av oss. Vi vil gjerne anerkjennes, bekreftes og (kanskje ikke innrømme det) men søker ære av andre mennesker. Hvor flinke er vi til i GI ære? Det er jo ganske logisk at dersom ingen gir ære til noen andre, så er det ingen som blir æret. Det er utrolig godt å være i et fellesskap der tonen er mer preget av å ære og opphøye hverandre, enn der man hakker på, og man prøver å rive hverandre ned. Der mennesker blir æret, respektert og anerkjent for det de er, både fra et menneskelig og åndelig synspunkt er det et klima å vokse og trives i. I Jantelovens Skandinavia er dette dessverre blitt mindre vanlig.
Å ære andre betyr ikke at man lukker øynene for andres feil, men det er ikke de man fremhever., Å ære en annen betyr å anerkjenne den andre for hans/hennes gaver, Gud-gitte utrustninger og det faktum at Jesus ved DHÅ bor i den andre. En slik tilnærming til medkristne ville skape et totalt annet klima i kristne menigheter, miljøer og familier. Tenk deg et fellesskap der alle kappes om løfte fram de andre, fremheve andres gaver og utrustning, gi ros og komplimenter.
I Johannes Ev. 5.23 sier Jesus: "Den som ikke ærer sønnen (Jesus), ærer heller ikke Faderen som har sendt ham." Jeg tror jeg har full dekning for å si: Den som ikke ærer sin kristne bror eller søster, ærer heller ikke Faderen som har skapt dem og elsker dem. Du kan ikke ære Faderen/Skaperen og samtidig vanære, baktale eller framheve hans barns synder og svakheter. Gud har ved DHÅ tatt sin bolig i hver enkelt av de du har rundt deg som tror på Ham, og vi er alle hans sønner og døtre. Hvis du ærer Faderen, må du også ære hans barn. Jeg vet selv hvordan jeg reagerer hvis noen våger seg å krenke, se ned på eller baktale noen av mine barn, svigerbarn eller barnebarn. Da er det ikke noen vits i at de kommer og sier rosende eller smigrende ting om, eller til meg. Jeg tror ikke Gud som er kilde til all godhet, er så veldig annerledes. "Det du gjør mot en av mine minste, gjør du mot meg, sier Jesus." Gud trives ikke i et klima av mobbing og sårende bemerkninger, baktalelser, konkurrering eller der hans barn forsøker å dra hverandre ned.
Det er vekkelse i Redding. Noe av årsaken er sannsynligvis at de har lært å ære Gud og ære hverandre.
Et sitat til slutt av han som kalles kjærlighetens apostel, Johannes: Den som sier: «Jeg elsker Gud», men likevel hater sin bror, er en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er budet vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror." 1. Joh.4.20

Men's and women's brains

2011-02-03T15:22:00.000+01:00

Fantastisk morsomt og treffende. Vel verd å høre et par ganger...

Brev fra en mor...

2011-01-19T16:08:00.001+01:00

Kjære gutten min. Æ skriv det hær breve sakte, for æ veit at du itj læs så fort.

No bor vi itj dær vi bodd før længer, da du dro hjæmmafra. Far din læst i avisa at dæm flæste uløkkan skjer i hjæmmet-så vi har fløtta.

Æ kan desværre itj sæinn dæ nå adræss, fordi dæm som bodd hær før øss tok me sæ veiskilte å husnomre når dæm fløtta, så dæm itj træng å skift adræss sjøl.

Huse e skikkelig fint. Det e te å me ei vaskemaskin hær. Men æ e itj så sikker på om den fungere helt bra. I forri vækka så hadd æ oppi nånn klær. Trækt i snora - å sia har æ itj sjett dæm.

Det va to låkk på deinj, men vi har itj bruk for låkkan på bade dær maskina står, så de eine bruke vi te brødfjøl. Det anjer va det et stort høl i, så det bruke vi som ramme roindt bilde av'n bæssfar.

Være e fint da. Det regna berre to ganga i forrig vækka. Første gangen regna det i tre daga, å anner i fire.

Når det gjeld denj jakken du villa at æ sku seinn dæ, så sa'n onkel Jonas at deinn villa bli aillt for tong å seinn i posten me all knappan på, så æ kløppt dæm av, å la dæm i innerlomma.

Søstra di fikk en onge. Æ har itj hørt om det vart gut eill pi. Så æ kainn itj sei om du ha vorte onkel eill tante.
Hainn onkel Harry datt oppi ei tønn me heimbrent i forri vækka. Vi prøvd å dra'n opp, men hainn bærre flira å villa itj kom opp. Te slutt drukna'n da. Vi fikk'en kremmert, å hainn breinn einda.

Ellers så har det itj skjedd så vældig mytji her..

Klæm fra mamma.

PS! Æ skuill ha lagt nån pænga i konvolutten, men da hadd æ allerede limt'n igjen.

Godt Nytt År!!!

2011-01-13T17:53:00.001+01:00

Et velsignet Godt Nytt År ønsker jeg deg! Det var meningen å skrive en hilsen før jul, men jeg kom ikke så langt. Som sikkert mange har fått med seg, hadde jeg et uhell den 15. desember. Jeg gikk over ende på isen her hjemme, og brakk høyre armen. Bruddet viste seg å være komplisert med frakturer opp i skulderen, så jeg måtte vente en uke på operasjon på sykehuset. Tiden ble lang, men jeg ble operert den 22. og kom heldigvis (noe medtatt) hjem til familien til julaften.

Nå er vi godt ut i 2011, og selv om nyttårsmarkeringen er en menneskelig fastsatt dato, så er det allikevel spennende hva det nye året vil bringe med seg. Kvelden før jeg skulle opereres opplevde jeg ganske spesiell. For det første fikk jeg tomanns-rommet for meg selv. Kameraten ved siden av ble flyttet uten nærmere forklaring. Jeg fikk besøk av en god bror i menigheten, og vi fikk en stund sammen der vi opplevde helt spesielt Guds nærvær fylle rommet. Etter at han gikk, fikk jeg fortsette i denne atmosfæren. Jeg pleier å være varsom med å si: ”Så sier Herren…,” men jeg opplevde at Han minnet meg spesielt på viktigheten av fellesskapet med Ham! Vi lever i et ”altoppslukende” samfunn, der aktiviteter, jobb, media og t.o.m tjeneste i Guds Rike kan sluke oss slik at alle døgnets 24 timer okkuperes av mer eller mindre viktige gjøremål. En hver relasjon trenger fellesskap for å fungere. Familier går i stykker fordi ektefeller og barn ikke lenger har tid sammen. Det er ikke annerledes med forholdet til Jesus. Han kaller deg og meg daglig inn i sitt fellesskap, ikke som en lovisk trussel, men som et tilbud. ”Kom til meg du som strever…” Jesus sier til den travle Marta; ”Ett er nødvendig…” (Matt.11.28 og Luk.10.41) Hos Jesus finnes hvile, svar på vanskelige spørsmål, fred, frihet, framtid og håp. Det er ikke tomme ord der han presenteres som ”Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.” (Jes.9.6) Du og jeg har egentlig ikke råd til å nedprioritere fellesskapet med Ham. Han tilbyr seg selv gjennom sitt Ord, bønn, lovsang og tilbedelse, fellesskap med søsken og god undervisning.

Jeg har mange tanker for det nye året, ønsker og drømmer. Jeg gleder meg til armen blir bra nok til mc-sesong, og til alle samlinger og ”happeninger” som ligger foran. Ikke minst EMC og Pilegrimstreff i august… Men, mest av alt ønsker jeg at Gud sender en fornyelse i DHÅ der hver enkelt av oss kommer inn i et fellesskap med Jesus Kristus, der det viktigste faktisk er bare å tilhøre, være elsket og eiet av Ham. Dernest at vi hører hans kall og vilje for våre liv, og Han selv kommer øverst over de ”viktige” tingene i hverdagen. Hvis det oppdraget Gud har gitt oss som klubb skal lykkes, avhenger det veldig av hver enkelt sitt forhold til Han som har kalt oss til å følge seg.

Så til slutt vil jeg bare minne om den første happeningen for Holy Riders i år; Årsmøtet på Bru Gård utenfor Stavanger 11.-13.febr.2011 http://holyriders.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=111&I=217&mnusel=74a87a og rapporter fra alle avdelinger og virkeområder sendes snarest til Vidar Johnsen. sekreter@holyriders.no

Som sagt; Ha et fortsatt velsignet GODT NYTT ÅR!!!

GOD JUL!!!

2010-12-25T19:52:00.000+01:00

Hei alle venner. Vil bare innom og ønske deg en fantastisk velsignet julehøytid videre. Husk at den lille gutten i krybben ble voksen mann en dag og forandret verdenshistorien. Guds sønn og verdens frelser er titler han gav seg selv og jeg er ikke i tvil om at han snakket sant. Guds fred i stua!

Hos "søta bror."

2010-11-22T23:55:00.008+01:00

Hvorfor kalles de "søta bror?" de som bor i Sverige, mener jeg. Det har jeg aldri fått noe svar på, men at de er fantastiske å være sammen med, er for oss hevet over enhver tvil.
Sigrun og jeg tok sist helg turen over til Småland i østre delen av Sverige. Hensikten med turen var å besøke Holy Riders, avd Småland. De hadde satt av en hel helg for å være sammen med oss, og vi gledet oss veldig og var også noe spent.

Vi kjørte til Bodafors i nærheten av Nesjö, og selv om gps'en ledet oss med stor presisjon inn på en bygdevei de siste 4-5 milene, kom vi fram i god tid før midnatt fredag kveld. Alle var enige om at skogsveien som gps'en valgte, er et utmerket veivalg på to hjul om sommeren, men ikke fult så greit i snøvær vinterstid, men fram kom vi! Vel framme på "Hotell Linder," dvs. hjemme hos Ankie og Göran Linder, ble det servert kveldsmat og tonen for helga var satt.
Allerede kl 11.00 lørdag formiddag var gjengen samlet i Pingstkyrkans lokaler i Vetlanda. Etter en god samling med Guds Ord og bønn, var mye av dagen konsentrert rundt temaer som angår avdelingen lokalt og klubben generelt, både i Skandinavia og videre utover mot det som kan bli ekspanderinger både i Ukraina og Russland. Her var gløden og interessen stor, og samlingen på alle måter preget av optimisme og spenning rundt hva Gud vil med denne mc-klubben vår. En oversikt over hvor vi faktisk finnes på kartet, og hva som skjer i de forskjellige avdelingene var kjærkommen info.

På ettermiddagen var det bestilt plass på byens desidert flotteste Thai-restaurant, og ikke vet jeg om de visste hvem som var president-par, men Sigrun og jeg fikk i alle fall maten vår akkurat passe tid før de andre til at siklefaktoren var merkbar.

Lørdag kveld var vi invitert til mc-fest hos "Iq-Bitches MC," en jenteklubb som holdt fest i lånte lokaler hos en Asa-klubb. En skikkelig mc-fest med andre ord, men den ble ikke helt som de fleste tenkte. Plutselig, litt før kl 22.00 dukket "Sjegget" opp, pastor Bengt Ivar fra Con-Dios. Presis kl.22.00 spilte bandet opp bryllupsmarsjen og ei av jentene i klubben, Ingunn skulle gifte seg med sin Mattias. Ingunn er norsk, fra Toten, og hun satte veldig pris på at vi to fra Norge deltok i denne høytideligheten. Jeg misunte ikke Bengt Ivar da han skulle sette i gang med vigselsritualet i denne settingen, men det gikk ikke mange minuttene før alvoret og det høytidelige senket seg over forsamlingen. Når Bengt holdt sin vigselstale og ba for brudeparet, var det knyst stille. En fantastisk opplevelse, og vår kjære pastor maktet å bringe Jesus inn i denne settingen på en suverent bra måte. Brudeparet var sterkt berørt, og det var vi som finn være med som forsamling også. Bikerbibel på Norsk ble gitt og fikk være med på bryllupsvalsen...:)

På søndag deltok vi på Gudstjeneste i Eksjö Pinseforsamling. Det er hjemmemenigheten til Micce Rosèn fra avdelingen i Småland. Der fikk vi også noen minutter til å presentere klubbarbeidet og det ble veldig godt mottatt. Det var generelt en gudstjeneste med evangelisering som fokus, så den røde tråden som den Hellige Ånd ofte får fram, var til stede der også.
Vi dro hjemover på søndag veldig takknemlig for det vi har fått være med på, Et slikt fellesskap med en hel avdeling hele helgen var svært fruktbart, og veldig inspirerende både for oss som kom på besøk, og de vi besøkte. Det viktigste er at Jesus var der og satte sitt preg på hele helgen, og da må det jo bare bli veldig bra! Se øgså følgende link:
http://www.overstiff.com/

1803 km, to avdelinger og litt familie....

2010-11-18T00:11:00.012+01:00

Hjemme etter 1803 kilometer bak rattet på BMW'en med mange tanker og takknemlighet for at denne turen og ble til berikelse og inspirasjon. Å besøke avdelinger rundt omkring der Holy Riders er representert, er alltid spennende og berikende.

Holy Riders Trøndelag er en aktiv gjeng, har holdt på i mange år og har mange jern i   (en liten gjeng, ivrig på å få i gang HR Romsdal)

ilden. I det siste har det vært oppjusteringer og arbeid på klubbhuset som har krevd mye tid og penger. Nye mekkebåser i kjelleren står på tapetet og planene er klare for å få               bukt med et utidig vann-oppkomme i kjelleren. Ellers ivrer de for å få "Power," bladet vårt opp å gå igjen, og de har mange klare meninger om både det ene og andre. De har stadig tilsig av nye medlemmer og folk som er interesserte i hva vi holder på med.
Etter en natt hos sønn og svigerdatter på Heimdal, gikk turen til vakre Skogn, og noen timer sammen med niese Margareth, og mor som begynner å preges av alder og sviktende hukommelse. På tross av dette, ei utrolig sterk og flott dame som med et relativt utpreget blå-øye igjen var veldig hyggelig å være sammen med. Greit nok at man må svare på de samme spørsmålene både en og to ganger, og at hun ikke helt har oversikten over hvem barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn er, så er det uansett godt å være sammen. Tenk at det fellesskapet også går ut over dette livet. Herlig!        (Hvem er den pene damen, mon tro? Bildet er tatt en gang før eller under 2. verdenskrig..)

Ellers er det noen i Molde og Romsdalsdistriktet som synes Ålesund ligger veldig langt unna, så de ønsker å begynne samles til egne samlinger i Molde. Dette har vakt interesse også for noen "gamle venner" i det som en gang var avdeling Romsdal av Holy Riders Mc. Det er spennende å se hva dette kan utvikle seg til. Gløden og entusiasmen var det i hvert fall ingen ting å si på i Molde!

En tur på over 1800 km, først gjennom Østerdalen til Trondheim/Skogn, deretter sørover igjen gjennom Sunndalen til Molde, og i dag Romsdalen, Lesja, Dombås og Gudbrandsdalen. Hva som var finest? Se på nederste bilde og se om du finner det ut...:)

Hvor er dette tror du???

Høst-tur!

2010-10-31T20:56:00.006+01:00

Jammen klaffet alt på en dag! Kalenderen viser 31.oktober og klokka ble stilt 1 time tilbake i natt. Det betyr at det er høst, og de fleste motorsykkelentusiaster har satt doningen på stallen. Ikke her i gården. Her står de tilgjengelig i tilfelle...
Som sagt; I dag klaffet alt. Gradestokken viste 10 varmegrader, sola skinte og veiene tørket opp. Ingen pågående trafikkledere med fristende bussvakter i sikte; FRI med andre ord. Heller ingen andre presserende oppdrag på kalenderen. Med gode kjøreklær og ullstillongs entret vi Ducatiene. Enda en gang, før vinteren senker sin klamme hånd over by og land, fikk vi kjenne V-twin-kreftene ta tak i asfalten. Først en runde på 6 mil. Vi kjørte hjem og tenkte "that was it," men etter en liten og udramatisk diskusjon på gårdsplassen, ble syklene snudd rundt, og etter en liten sving om Kodal og Andebu, kunne vi notere enda 4 mil på telleren. 31 oktober, såkalt normaltid på klokka og litt over 100 km på mc. Herlig!

Fordømt eller frikjent

2010-10-27T23:00:00.002+02:00

Etter "utallige oppfordringer" kommer denne lille andakten på trykk. Den ble til for mange år siden på en møteaksjon i Grimstad. Kanskje den fortsatt er aktuell....

Mange mennesker lever under en eller annen form for fordømmelse, det kan være stemmer fra fortiden, foreldre, lærere, søndagsskole, søsken.... Det er også mange mennesker som lever med en innbygd forestilling av at Gud er i mot dem, og det er kanskje det som er drivkraften for dem som søker inn i mange forskjellige tilbud på de alternative markeder for tro og livsstil.

Paulus utbryter triumferende i Rom 8.31 og resten av kapitlet: «Er Gud for oss, hvem er da imot oss?»

Hvis Gud er fór meg, han som er den øverste, allmektige Fader, Skaper, den høyeste Autoritet, Kongen over alle konger... Han som har hele universet i sine hender; alle konger, presidenter, regjeringer, diktatorer skal en dag stå til regnskap for den høyeste av alle makter. Han som står over engler og fyrster, over djevelen og alle demoner. Hvis Han er FOR oss, hvem kan da være imot oss, og hva evt. nytter det? Det var han som ofret sin egen sønn. Han tok initiativet. Han gjorde det frivillig, helt ut fra egen plan og bestemmelse, det var ingen av oss som hadde foreslått det for ham, («det som ikke kom opp i noen menneskelig tanke...») Han gjorde det mens vi enda var fiender av Gud, "vi bare trettet ham med våre synder og overtredelser," han sendte sin egen sønn og gav ham for oss alle, ikke bare noen pene pyntelige utvalgte, men alle mennesker og alle slags mennesker.

Du finner ikke et eneste menneske på jorden som Jesus ikke har lidd og dødd for.

«Hvem kan anklage..»?

Mennesker kan. Du møter stadig mennesker som synes du skulle vært annerledes. Vi lever i kristen kultur som har formidlet en masse dårlig samvittighet om hvor annerledes du burde være. Du er stadig omgitt av mennesker som forteller deg indirekte eller direkte at du ikke er bra nok. Du utsetter deg stadig for sammenligninger der du faller igjennom, og synes alle andre mennesker er mye bedre enn deg og konklusjonen du så ofte trekker er at du ikke er så verd å elske som de andre! Som kristen har du stadig en følelse av at du skulle lest mer, vitnet mer, vært annerledes overfor familien, venner, kolleger...

Djevelen anklager: Han er kalt den store anklager Åpb.12.9-10 Han kan anklage, han er spesialist på å til og med bruke Guds ord til å anklage og pine samvittighetsfulle mennesker. Han holder fram for deg det ene bibelverset etter det andre, eller andre ting som forteller hvor inderlig du kommer til kort. Og han gjør det på en slik måte at du ikke greier å se annet enn dommen og anklagen over ditt liv. Alle andre gode bibelvers som forteller om deg Guds nåde og kjærlighet, hvor høyt han elsker deg, at Jesus har tatt på seg alle dine synder og skrøpeligheter, slike ting er fullstendig holdt skjult og du sitter igjen med bare dommen og skammen.

«...den som Gud har utvalgt, Gud er den som frikjenner...»

Hør på dette. Det er Gud som frikjenner, han som både mennesker, dine egne følelser, djevelen, tradisjonen vil ha deg til å tro er imot deg og dømmer deg, det er han selv som frikjenner!!! Hvem kan da anklage, når det er Gud som frikjenner, Han som du synes du kjenner anklagen i fra!

«Kristus døde, ja mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss...»

Våre bønner er ufullkomne, men de blir fullkomne gjennom Ham! Han selv går i forbønn for deg, han nevner deg ved navn innfor Guds trone, Han som selv sitter på tronen...

Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?» Eller, hva kan få Jesus til å slutte å elske oss? Paulus regner opp; Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd. Kanskje vi kan ta med ut fra vår virkelighet; Skilsmisse, avvisning, utstøtthet, ensomhet, mangel på kjærlighet fra mennesker, fremmedgjorthet, mobbing...

"For din skyld drepes vi dagen lang..." Vi går ikke gjennom livet smertefritt, vi utsetter både for indre og ytre påkjenninger, fra mennesker, oss selv, i form av sykdom, død, savn, sår fra andre mennesker osv. Allikevel seirer vi, «full seier, eller som det egentlig står; «hyperseirer vi," ved ham som har elsket oss.

Hverken død, ikke liv, engler eller krefter, det som er eller det som kommer eller noen makt, det som er i det høye eller dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet. "Skal kunne," ikke engler ikke demoner, ikke mennesker, ingen krefter. Hverken menneskelige, åndelige eller sjelelige, ikke det som er i det høye, eller det dype eller dunkle, ingen mennesker, ingen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Gud elsker alle mennesker, og kjøpte alle fri da Jesus døde på korset og seiret over døden da han stod opp. Denne friheten fra fordømmelse finnes i troen på Jesus Kristus som Guds Sønn og verdens frelser, og bare der. Han er inngangsbilletten til treenigheten, og evigheten, og han er ikke så langt borte som mange tror. Han er ikke lengre borte enn en bønn om at Han skal åpenbare seg for deg og innta livet ditt med sin tro. "Hver den som påkaller Herrens navn skal bli frelst, står det i Guds Ord. Lykke til!

Skulle ønske det nyttet å protestere

2010-10-26T23:24:00.000+02:00

http://www.facebook.com/rune.enstad?ref=name#!/neitiltre

RESTART, Avdeling Telemark.

2010-09-26T22:27:00.003+02:00

Sist onsdag, 22.09, var Sigrun og jeg i Skien og fikk være med på den aldeles

fantastisk, innspirerende opplevelsen å starte opp igjem Holy Riders avdeling Telemark. Avdelingen har eksistert i mange år, først som avdeling "Televest," sammen med Vestfold, og fra 1994 som egen avdeling. I de senere år har avdelingen vært mindre aktiv, men nå altså, fra onsdag med eget konstituert styre og leder er avdelingen absolutt oppegående og full av optimisme og pågangsmot. Her er en salig blanding av "gamle" og nye medlemmer.

Engler i oppdrag...

2010-09-19T23:37:00.002+02:00

Det er mye snakk om engler og kontakt med døde for tiden. Det er muligens et alderdomstegn, men jeg forundres over hvor langt vi er kommet på kort tid og forvirringen virker total. På 80-tallet var parolen for de fleste mennesker at "det finnes ingen Gud," og vi var en av de få nasjonene i verden som tillot oss å påstå noe slikt. Så har materialismen vært de flestes gud en tid med penger, karriere og vellykkethet på de fleste plan for folk flest. Nå har vi en tilnærming igjen til det åndelige som kalles "New Age," men som egentlig er gammelt nytt i forskjellige forkledninger.

Å forsøke å få kontakt med døde er noe man har holdt på med i tusenvis av år. Det samme gjelder vel alle former for åndemaning enten det kalles engler eller demoner, så her er intet nytt under solen. Bare de samme gamle avgudene som kommer tilbake i ny forkledning.
Vi har gått for å være en kristen nasjon, med en "folkekirke" som bygger på Luthersk Evangelisk tro med barnedåp, konfirmasjon og dertil hørende elementer.
Nå går prinsessa vår i front for en tilnærming til en usynlig, åndelig verden uten annen forankring enn en miks av mange forskjellige religioner og trosretninger, og noen svært subjektive opplevelser. Engler må vel være et element fra kristendom, reinkarnasjon fra hinduisme, påkalling av døde fra mange forskjellige anomistiske og okkulte retninger.
Som kristen er jeg ikke i tvil om at det finnes en åndelig, usynlig verden, og jeg er heller ikke i tvil om at det er av aller største betydning hvordan man tilnærmer seg denne. Derfor er det vi opplever i dag dypt tragisk. Det er villfarelse av godt gammelt merke, og leder mennesker inn i en verden de ikke er designet til å operere i uten gjennom Guds Sønn, Jesus Kristus. Han er den eneste kontakten mennesker er gitt til den usynlige, evige verden. Les disse fantastiske ordene fra Kolosserbrevet kapittel 1. v 15:

"Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte.

          For i ham (Jesus) er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden,
          det synlige og det usynlige, troner og herskere,
          makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.
Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.
   Han er hodet for kroppen, som er kirken.
Han er opphavet, den førstefødte av de døde,
          så han i ett og alt kan være den fremste.
    For i ham ville Gud la hele sin fylde ta bolig..."

Jesus sier at "Han er Veien, Sannheten og Livet. Ingen kommer til Faderen (eller den usynlige verden) uten ved Ham." Joh. 14. Jesus er linken både i dette og det kommende livet. Søker du sannhet om åndelige ting uten Jesus og Guds Ord, så går du vill. Jesus presenter seg som Livet, og med det sier han at Guds hensikt med livet ditt er fellesskap med Han. Han er "veien." Ingen usynlige, såkalte "åndelige veivisere" som presenteres i New Age, kan gjøre det Jesus gjør. "Veien" er ikke en filosofi, men en person. Gud har skapt deg og meg til fellesskap med seg, og i mangel av, og lengsel etter dette fellesskapet, søker mennesker til alle mulige mer eller mindre suspekte surrogater. Materialismen har forlengst spilt fallitt. Nå er det den usynlige verden med engler og døde forfedre som rår. Du får si og tenke hva du vil om meg, men jeg påstår at du finner ikke hvile i din søken før du finner fred i fellesskapet med Gud og hans Sønn Jesus Kristus. I det fellesskapet blir du også fylt av Den Hellige Ånd, og det er den eneste ånd det er verd og være fylt av. Gud velsigne deg!

ADELE - MAKE YOU FEEL MY LOVE FULL LENGTH + LYRICS

2010-09-03T13:44:00.003+02:00

"Make You Feel My Love"

When the rain is blowin' in your face
And the whole world is on your case
I could offer you a warm embrace
To make you feel my love.

When the evening shadows and the stars appear
And there is no one there to dry your tears
I could hold you for a million years
To make you feel my love.

I know you haven't made your mind up yet
But I would never do you wrong
I've known it from the moment that we met
No doubt in my mind where you belong.

I'd go hungry, I'd go black and blue
I'd go crawlin' down the avenue
No, there's nothin' that I wouldn't do
To make you feel my love.

Though storms are raging on the rollin' sea
And on the highway of regrets
Though winds of change are throwing wild and free
You ain't seen nothin' like me yet.

I could make you happy, make your dreams come true
Nothing that I wouldn't do
Go to the ends of the Earth for you
To make you feel my love.

Tyven og hyrden...

2010-08-20T23:46:00.003+02:00

Sist søndag fikk jeg gleden av å være "dagens predikant" på søndagens Gudstjeneste i NRK P1. Anledningen var opptak som NRK gjorde på gospelmessa på MiG Tautra. Jeg tenkte ikke veldig mye på at dette skulle kringkastes til de tusen hjem, men etter responsen å dømme, så har dette blitt hørt og godt mottatt av mange som hørte på. I hvert fall har responsen så langt tydet på det. Utgangspunktet mitt for prekenen var Jesu ord i Joh.10.10 "Tyven er kommet bare for å stjele, myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og liv i overflod."

Jeg har tenkt mye på dette også i etterkant. For meg er det merkelig at ikke flere mennesker vender seg til Jesus med sine liv, nettopp fordi jeg har opplevd at det er sant det som står der. Han gir virkelig liv og overflod! Jesus er ikke tyven, selv om det er mange som har en merkelig oppfatning av at å gi livet sitt til Jesus er et "nei" til livet, gleden, livsutfoldelse og festen. Bibelen sier det helt motsatte. Det var når den fortapte sønn kom "hjem" til Far (Gud, Luk 15) at festen, musikken, dansen og gleden begynte. Han prøvde seg på et liv "der ute" og opplevde at han ble frastjålet alt; arven, gleden, tilhørigheten, familien og til slutt forsvant alle "vennene..." Det er en kjent historie som stadig gjentas.
Jeg tror ikke mennesker i dag har i mot Gud. Det virker ikke slik når vi kommer i prat med mennesker, men veldig mange har fått et bilde av det å være en kristen ut fra livet til oss kristne. Da ser det dessverre ut til vi ikke har klart å formidle den gleden og friheten som finnes i fellesskap med den levende Jesus. I stedet kan det virke som at vi har i formidlet regler, bud, forbud, grenser og rammer som gjør at folk avskrekkes.... De ser ikke at den friheten de søker i et liv som er preget av alkohol eller andre rusmidler til fest, og en sexuell utfoldelse som i mye mindre grad enn tidligere er bygd på gjensidig respekt og forpliktelse, ikke er frihet, men fører til mer og mer bundethet og fortvilelse.
Vi er skapt til fellesskap med Gud og hverandre. Jesus gjorde dette fellesskapet mulig ved å ta synden som skilte oss fra Gud og sone det på korset. Et fellesskap med Han som er skaper og kilde til alt liv, er gjort mulig gjennom Jesus Kristus. Han er ikke lengre borte enn en oppriktig bønn fra ditt hjerte om at Han skal åpenbare seg for deg, og du kan her og nå invitere han inn i ditt liv. Lykke til. Husk, det er ikke han som er tyven.....
Her er en link til gudstjenesten. Mye god musikk også. Trykk på "Gudstjeneste" og deretter på "Gudstjeneste Tautra."
http://nettradio.nrk.no/default.php?kanal=p1

Fantastiske kontraster

2010-07-28T13:56:00.003+02:00

Sist helg var Sigrun og jeg i Trøndelag på MiG Tautra. Midtnorsk gospelfestival med mange kjente og gode artister. Bl.a. A1, Steinar Albrigtsen, Jørn Hoel, Torill Sivertsen, Lisa Børud og gospelkoret "Him." Mange mennesker som deltok og bød på seg selv og de talenter Gud har gitt dem. Mye av dette var imponerende og når været så til de grader er på arrangørenes side med knallblå himmel, sol og sjø, ja da var det ikke mye som kunne slå feil. Det gjorde det heller ikke. En meget velorganisert stab med Øyvind Løvrød i spissen, gjorde dette til en super festival for alle aldersgrupper. Holy Riders, Trøndelag var på plass med kaffetelt, Bikerbibler og gode samtaler. Selv fikk jeg gleden av å dele Guds Ord på gospelmessen på søndag.
Det som midt i alt dette gjorde sterkest inntrykk på meg var møte med to karer med så utrolig forskjellig utgangspunkt i livet. Hans Petter Martinsen (HP) og Mikael Andersson.
HP som har kommet seg fram i livet med enorme muskler og vært tungvektsbokser i verdensklasse. Han har de senere årene "slått" seg fram som fryktet torpedo og rusmisbruker. Når HP skulle pågripes av politiet i Oslo, hentet de forsterkninger fra 3 politidistrikt! Han var den mest fryktede torpedoen i det miljøet han vanket i. Alle fryktet HP. Så skjer det miraklet at denne mannen møter sin overmann, ingen ringere enn Jesus fra Nasaret. Han opplever å bli tiltalt av en stemme som maner han til å begynne å lese Det Nye Testamentet. I det han begynner å lese skjer forvandlingen. En ny HP står fram med en kjærlighet som gjør at han slutter å slå, og i stedet begynner å omfavne sine venner og verden rundt seg. Hvordan er dette mulig? Han møtte en kraft som var sterkere enn hatet, volden og rusen. Kraften fra den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Se ellers http://www.hp-777.com/
Mikael Andersson har en annen historie. Han ble født uten armer og bein. Han har også kommet seg fram i livet, med en ukuelig tro på at alt er mulig. Som har selv sier; "Det eneste som er umulig er å si at noe er umulig. Du vet ingen ting om framtiden og mulighetene som finnes." Så med fokuset på mulighetene i stedet for begrensningene, har denne mannen skapt seg et liv han har drømt om. Enkelt har det ikke vært og han har brukt 14 år av livet til trening med proteser som ikke fungerte. Nå står han fram som den han er, uten armer og ben, men han har kone, 4 barn, hus, hjem, egen bil osv. Han kom med fly til Værnes etter å ha kjørt og parkert bilen på Gardemoen. Denne mannens utfordringer satte veldig mye annet i et nytt perspektiv... Mange undrer på om det er mulig, men Mikael er beviset. Du kan lese mer her: http://www.mikael-unlimited.se/
Når Mikael skulle kjøpe ny mobil og ble av en ivrig ung herremann stadig anbefalt telefoner med store taster, lurte han fælt på hvorfor denne ekspeditøren var så opptatt av store taster... Selv fattet han interesse for en telefon har så ved inngangsdøren. "Nei, den skal ikke du ha.. Det er en iPhone med toutch... " Mikael kjøpte iPhone. :)) Sånn har han jobbet seg fram gjennom livet, tatt hver negativ tanke av umuligheter til fange og gjort det umulige mulig.
Livet er kontrastfylt og disse to karene illustrerte for meg kontraster jeg nesten ikke trodde var mulig. Jeg har noe å lære av begge to. Igjen fikk jeg bekreftet at Jesus lever og kan gjøre mirakler i menneskers liv. Dessuten er det ingen som har kommet seg fram i verden med å fokusere på det negative og umulighetene. Livet er fullt av mulighet. Bare spør Mikael...

Pilegrimstreff til glede og inspirasjon

2010-06-30T00:03:00.047+02:00

Årets Pilegrimstreff på Kirketeigen var det 27. i rekka. Tidene har forandret seg siden jordet på Seljord var fylt opp av telt i alle varianter. Ferden har gått via Ål i Hallingdal, til Dagali med dertil kaldt klima, og nå altså Kirketeigen leirsted på Kvam i Gudbrandsdalen.

Dette var det 3 treffet på Kvam, og for min del et av de aller sterkeste treffene jeg har vært på. Etter hvert som syklene (og enkelte bobiler....) rullet inn, skulle det vise seg at vi også ble svært mange deltakere på treffet. Signe treffsjef hadde god kontroll på troppene sine, og det praktiske fungerte fantastisk bra. Det fikk vi til fulle være vitne til da dagen for nedrigging kom og ryddegjengen anført av avdeling Trøndelag gjorde hele treffplassen strøken etter oss på et par timer. Snakk om effektiv gjeng!!!
Pär Alfredsson, årets predikant ble et fantastisk bekjentskap. Jeg kan vanskelig tenke meg noe bedre å høre på enn en forkynner med god bibelkunnskap, teologisk dybde forenet med en kraftig salvelse av Den Hellige Ånd og masse god humor. Da er det "mat" å få! Og det fikk vi. Takk Pär for den glede og inspirasjon du formidlet.

Arvid Pettersen med team er også et sikkert stikk. En nesten ufeilbarlig varhet og sensitivitet for hva som passer til en hver tid, er gull verd. Det har Arvid og det bare fungerer. En annen som fungerer fantastisk i sin funksjon som møteleder, er Magnus Bru. Her kan vi bare lene oss tilbake i trygghet over møtet er i de beste hender, og ledes med humor og finurligheter som treffer rett i hjertet. Det, sammen med en sterk og inkluderende formidling av Guds kjærlighet var med på å gjøre treffet til det det ble.

Her er det mye å glede seg over. Selv er jeg veldig oppmuntret av møtet på Otta også. Å få stå midt i Otta sentrum, i byparken å forkynne Guds ord er for meg fantastisk å oppleve. Når vi i tillegg møter bare velvilje og åpenhet fra lokale politikere og befolkning, er det bare en glede. Dersom vi nå etter hvert også får se enda flere gi respons på evangeliet, ville det vært helt topp. Vi vet at 3 mennesker tok imot Jesus på treffet. og mange mennesker ble berørt av Gud disse dagene. På dette treffet var det mange som ikke er medlemmer i HR, og kontakten med folk i dalen var større enn det vi har opplevd tidligere. Jeg er spent på hva dette kan føre til videre. Noe av drømmen min når jeg ble president i klubben var å se en ny avdeling vokse fram i områdene rundt Mjøsa og Gudbrandsdalen. Her er det mange motorsyklister og klubber, og de trenger et levende utrykk av Jesus også i disse områdene. La oss be om at det skjer!

Israelsbesøk...

2010-06-08T00:24:00.002+02:00

For en del år tilbake deltok jeg på en studietur til Israel. Det ble hovedsaklig Jerusalem og Betlehem. Ganske spesielt å spise lunch på Betlehemsmarkene der en gjeng gjetere satt under en åpen stjernehimmel og diskuterte gjeterting, da plutselig himmelen åpnet seg og de får åpenbaring av en engel som sier at "Nå er det skjedd, i Betlehem er verdens frelser født...."
Jeg hadde store forventninger til denne turen, spesielt med tanke på alle de bibelhistoriske stedene vi skulle besøke. Jeg tenkte meg at det ville bli veldig sterkt å oppleve Getsemane, Oljeberget, Golgata og andre steder som jeg har en relasjon til. Vist var det sterkt å være der i Getsemanehagen, gå opp Via Dolorosa, besøke Bethestadammen og andre steder Jesus gikk for et par tusen år siden. Samtidig var alle disse stedene preget av at turisme gir penger i kassa og alle stedene hadde en eller annen greskortodoks kirke eller manifestasjon som tok bort det meste av originaliteten. Mine følelser våknet ikke skikkelig til live før vi var inne i det de tror var Jesu grav. Hva var det som var så speiselt med det? Jo, den var tom! Det var ingen ting der, ikke en knokkel en gang. Bare en brisk der de tror Jesus lå. Vi hadde Gudstjeneste i oppstandelseshagen like ved, og det er noe av det sterkeste jeg har vært med på. Graven er tom. Plutselig gikk det opp for meg betydningen av det Paulus sier i 1.Kor 15; 14 "Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud.
Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
Min sterkeste overbevisning som kristen er at Jesus faktisk lever. Jeg kan ha, og har fellesskap med ham hver dag. Jeg kan ikke tenke meg noe mer dødfødt enn å basere sitt liv på en eller annen som er død, enten det er profet eller vismann.Graven er tom. Jesus lever. Det er herlig det....

"Monstriøst...."

2010-05-28T00:59:00.004+02:00

En fantastisk kveld på min kjære(s) Monster!

På rv 305 mellom Kvelde og Sandefjord.

Husk at du kan klikke på bildet og se det i et større format.

Under Guds vern... (Salme 91)

2010-04-28T22:49:00.000+02:00

"Den som sitter i Den Høyestes ly og bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: «Min tilflukt og borg, min Gud som jeg setter min lit til!» Ja, han berger deg fra jegerens snare, fra pest som legger øde. Han dekker deg med sine fjær, under hans vinger finner du ly. Hans trofasthet er skjold og vern.

Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pilene som flyr om dagen, for pest som sniker seg fram i mørket, for sott som herjer ved middagstid. Om tusen faller ved din side, ti tusen ved din høyre hånd, så skal ikke ulykken nå deg. Du skal bare være vitne til det og se at de ugudelige får sin lønn. For du sier: «Herren er min tilflukt.» Den Høyeste har du gjort til din bolig.

Du skal ikke rammes av noe vondt, og ingen plage skal nå ditt telt. For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein. På løve og orm skal du trampe, ungløve og slange skal du trå under fot. «Jeg berger ham, for han holder seg til meg; jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg, svarer jeg;
jeg er med ham i nød og trengsel, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med mange dager
og lar ham se min frelse.»

En historie å tenke litt på!

2010-04-28T22:39:00.003+02:00

En mann havner ut for et stup.

Mens han henger der etter fingertuppene, begynner han å rope:
Hjelp, er det noen som kan hjelpe meg???
Etter en stund svarer en stemme; "Jeg kan hjelpe deg..."
Hvem er du, spør mannen. "Jeg er Gud!"
Gud sier: "Tror du på meg?"

"Ja," sier mannen.
Gud: "Tror du på min sønn Jesus Kristus?"
"Ja,selvfølgelig," sier mannen.
Gud: "Hvis du tror på meg,så slipp taket!"
Mannen venter et øyeblikk,så roper han:
"Er det noen annen der oppe......???"

Did Jesus come to change Gods mind, or ours?

2010-04-25T01:03:00.002+02:00

http://gracewalkministries.blogspot.com/2010/04/did-jesus-come-to-change-gods-mind.html

Jesus har ikke forandret mitt liv.... eller?

2010-04-16T02:32:00.001+02:00

Dette er sikkert et provoserende utsagn for mange. Særlig fordi det er mange som har vitnet om hvordan det å "møte Jesus" og invitere han inn i livet har medført forandring. Jo verre livet har vært, jo større er forandringen. Det er ingen feil i det. Problemet med dette utsagnet er at det gir inntrykk av at det er noe som kan forandres. Bibelen sier at det er det ikke. Mennesket er uforanderlig i evnen til å gjøre det som er godt og rett overfor Gud. Samme hvor mye du tar deg sammen, så vil det ikke bli godt nok.
Romerbrevet kap. 3 sier at alle har syndet og mangler ære hos Gud. Videre sier Jesus i Johannes ev. 3 der han samtaler med Nikodemus, at for at et menneske skal "se Guds Rike," må det bli "født på nytt." Nikodemus protesterer, selvfølgelig, men Jesus svarer med at det som er "født av kjøtt er kjøtt, og det som er født av Ånd er Ånd." Nikodemus var forøvrig en fantastisk mann! Her nytter det ikke med noen små forandringer, eller forbedringer om du vil, men her trengs en helt ny fødsel! Det som er født av kjøtt kan aldri bli Ånd!
Å bli en kristen er ikke å forandre livsstil, men å fødes på nytt. Ved å høre budskapet om Han som kom til verden, tok med seg alle verdens synder på korset da han ble et "offerlam" for alle, (Joh.3.16) ved å høre, tro og ta imot dette, skjer det ikke bare en forandring, men en ny fødsel! Ved å invitere Jesus som frelser inn i livet ditt, skjer ikke noe mindre enn et under. Jesus Kristus flytter inn i livet ditt og det fører til store forandringer! Du blir ikke bare forandret, men du får et nytt liv! Ditt nye liv går ut på å la han (Jesus) leve gjennom deg. Å bli frelst er ikke bare å bli "forbedret," men å bli ny! Paulus sier at "han lever ikke lenger, men Kristus lever i han." Gal.2.20
Du blir ikke frelst til en ny livsstil heller, men til et nytt fellesskap. Jesus levde i et fantastisk fellesskap med sin "himmelske Far." Han kommuniserte med Faderen til alle døgnets tider, uansett hvor han var, og Faderen bodde i han med sin Ånd. Joh.5.19. Jesus har gitt oss det samme privilegiet, fellesskap med Gud vår Far! Han bor i oss som tror på Han, med sin Ånd.
Mange mennesker, både de som bekjenner seg som kristne og andre, forbinder det å være en kristen med forbedringer. Mange svetter og sliter en uendelig kamp med å "bli bra nok," enten det gjelder daglig Bibellesning og bønn eller andre gode gjerninger. Alt dette ble annerledes for meg da det gikk opp for meg at Jesus har ikke frelst meg til ett sett med prinsipper og leveregler, men til fellesskap! Synd er å leve adskilt fra Gud, og det får mange forskjellige konsekvenser. Å bli "frelst" er å bli ført til fellesskap med Han som har skapt oss og elsker oss. Det største problemet vårt; synden, tok Jesus skylden og straffen for og inviterer oss til et fantastisk fellesskap med seg seg, Faderen og Ånden. Jeg fatter ikke at noen kan motstå dette... Gud velsigne deg!

"Trivelig samtale"

2010-03-30T20:54:00.001+02:00

I går fikk jeg med ei jente på bussen som jeg ble sittende å prate med fra Sandefjord til Stavern. Det var bare oss igjen på bussen, så det var helt greit å sitte å prate. Hun fortalte om masse interessant fra livet sitt som hjelpearbeider i Sør-Amerika, Haiti og Bolivia.
Når hun gikk at bussen sa hun; "Takk for en hyggelig samtale...." Når jeg tenkte nærmere etter, så hadde ikke jeg sagt stort, bare stilt spørsmål, egentlig. Så nå, etter å ha levd i et halvt århundre har jeg endelig forstått at en hyggelig samtale for ei jente er der jeg sier minst mulig...:))

Sjarmerende Sharm

2010-03-15T13:01:00.003+01:00

"Hello, where do you come from? What is your name?" "Just wait one minute." "Come on in the store for a cup of tea." "Please, come into my store and write something, and sign in my book ..." Good prices especially for you ... "
Tilropene er mange og ikke så veldig fantasifulle når vi går inn i de trange smugene med basarer/salgsboder på begge sider. Ett smug vi kom inn i, opplevde vi oss nærmest overfalt av ivrige selgere som skulle stoppe oss for å demonstrere noe av det de vil selge. Og det er det det handler om her; Å selge... Nesten uansett pris. Og prute. Den prisen du får når du spør, er minst det dobbelte av det de forventer å få, så her er det bare å stå på, motstå alle norske følelser av grådighet og høflighet. Det forventes at du pruter. Her står det på fem-kroningen... Sigrun kjøpte ei veske av skinn, kamelskinn. Den var fin, men hun var usikker på om hun ville ha den... Når selgeren forlangte 470 E pund (= norske kroner) var vi ikke interessert, og begynte å gå ut av butikken. Han slår umiddelbart ned til 200,- og når vi enda ikke var helt sikre, gikk han ned til 175,-... Dette skal jeg prøve neste gang jeg skal kjøpe ny mc....
En kveld vi tok taxi inn til sentrum, (Naama Bay) ble vi møtt av en trivelig, men ivrig gutt med en gang vi kom ut av taxien. Han skulle "bare" følge oss over et trygt sted å krysse gata, så han nesten leide oss over. Jeg tok fram 2 e-pund for å tipse, men det var han ikke interessert i. Nei da. Han skulle "bare" vise oss butikken han og faren drev like ned i gata der, og om vi ville være så innmari snille og komme inn på en kopp te og skrive en hilsen en bok de hadde der inne. Vi fikk sitte ned, og te ble servert. Det gikk ikke lenge før faren ville demonstrere noe oljer og parfyme, og mer eller mindre frivillig, fikk Sigrun nakke og ansiktsmassasje.... Vi forklarte høflig, men bestemt at vi ikke skulle ha noe... Da ble tonen ganske annerledes, og han skulle i hvert fall ha betalt for massasjen... Jeg forklarte at massasjen var hans idè og ikke noe vi hadde bedt om, så han fikk ikke noe. Jeg prøvde å tilby ham 2 e-pund, men da ble han sur. Jeg mente han burde betale meg, siden han fikk ta på "my beautiful wife...." Så, vi kom oss ut derfra....
Triksene er mange, men etter hvert utover uka skjønte vi bedre hensiktene deres, og det virket som de merka det også faktisk, så vi fikk gå mer i fred. "Ferske" turister er veldig utsatt de første par dagene, før man begynner å skjønner tegninga.
Ellers var det temmelig spesielt å våkne opp til samme vær hver dag. Ikke en sky å se på ei uke, og stabil temperatur på 33-36 grader... Det er varmt, men utrolig deilig når vann, sjø og bassenger er tilgjengelig. Kameltur med beduiner og snorkling ved korallrev, er bedre å fortelle med bilder, så ta en titt på bildene nedenfor.

Husk også at du kan klikke på bildet for å få det i fult format...

Et "historisk" årsmøte.

2010-02-17T21:16:00.004+01:00

Nye, spennende ting skjer i Holy Riders! Det er kommet ord til oss om at det året vi står inn for skal bli et annerledes år. Slike ord er alltid spennende hva de innebærer, men noe annerledes er allerede skjedd. Det har aldri i Holy Riders historie tidligere skjedd at årsmøtet har blitt avholdt utenfor Norges grenser.

Nå er det skjedd! Avdeling Skåne var vertsfolk for årets møte som gikk av stabelen sist helg, 12.-14. februar. Små og store ankom Höör utenfor Höörby i Skåne en vindfull og kald fredagskveld, men inne var det absolutt ikke kaldt. Her var det både husvarme og god mat, og veldig godt frammøte både fra Norge og Sverige.

Det andre historiske er at, ikke nok med at møtet ble holdt i Sverige, men vi har fått vår første Svenske i Sentralstyret! Lasse Larsson fra Borlänge har lenge gått med tanken om å stille seg til rådighet for en plass i styret. Nå er det altså skjedd, og vi gleder oss veldig over denne utviklingen.

Ellers skred årsmøtet fram uten de aller vanskeligste sakene slik at selve saksbehandlingen var ferdig allerede ved 4-tida på ettermiddagen. Dermed ble det mye tid til "sosialt samvaro og fika." Lørdagen inneholdt forøvrig forkynnelse av Guds Ord, lovsang både morgen og kveld, og om kvelden; ryggmerkeutdeling! Det er alltid en herlig "seanse" med merkeutdelingen med sine faste innslag av klemmer, vitnesbyrd og tårer. Det er ofte veldig sterkt å høre hvilken vei Gud har ledet mennesker på, både i å komme i kontakt med klubben, bli medlem og nå altså, ryggmerkebærer. Ryggmerket representerer både en klar legitimering i miljøet, og tilhørighet til klubben og det vi står for. Flere av årets nye ryggmerkebærere er også forholdsvis nye på veien med Jesus, og det er ekstra hyggelig å se at arbeidet bærer frukt på den måten.
Det skjer mye spennende i klubben for tiden i alle de tre landene vi er representert i, og rekruteringen i Sverige er stor, noe som gjør at vi er ekstra spent på hva som skjer videre på den siden av grensen. MC-miljøet i Sverige er svært og det er mange klubber. Vi håper at alle disse klubbene skal få se et utrykk av Jesus i sitt nærmiljø i form av en kristen klubb som viser hvem Han er.

Inger Lise....

2010-02-05T16:35:00.004+01:00

I går hadde jeg en sånn heldag i Oslo igjen. Spennende hva slike dager kan bringe. Jeg gikk en tur opp Karl Johan, og på baksiden av Stortinget (Akersgata) dukket plutselig Inger Lise opp, du vet hun som har skapt bølger i KrF. Hun kom gående med et kamerateam på slep, og en ivrig journalist med mikrofonen opp i ansiktet hennes. Stakkars dame. Hun får nok kjørt seg for tiden...

Jeg skulle veldig gjerne hatt en prat med henne jeg også, men det var ikke tiden og stedet for å bryte inn i det hun var opptatt med. Det passet seg liksom ikke å si; "Hei Inger Lise, åssen har`u det...?" Dessuten kjenner jo ikke hun meg, selv om vi kommer fra samme fylke og greier. Jeg kunne jo fortalt henne at jeg ved en anledning har vært privatsjåfør for Kjell Magne. Han tror jeg faktisk vet hvem jeg er. Dessuten har jeg også røykt sigar sammen med Kjell Magne. Det var han som spanderte, bare så det er sagt. Jeg kunne også fortalt henne at jeg har jobbet sammen med Gunnar Husan. Han har faktisk vært sjefen min. Det samme med Gunnar Prestegård. Jeg kunne bedt henne hilse til Dagrun, kollegaen hennes, som er første nestleder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Dagrun kjenner jeg godt. Hun og mannen Dag, er jo medlemmer i Holy Riders MC.
Det er ikke sikkert noe av dette ville imponert henne veldig. Hun er jo opptatt av å forandre retningen på partiet, og det er nok ingen enkel jobb. Masse gamle gubber og forsteinede holdninger, eller....
Nå er det ingen tvil om at partiet trenger å gjøre noen grep. Valget i høst var ikke oppløftende for dem. Spørsmålet er hvilke velgere partiet skal sikte seg inn mot, den liberale fløyen i kristenheten eller den konservative. Det siste utspillet går mot en liberalisering. Man hevder at kristne både i kirken og politikken må tilpasse seg tiden vi lever i. Det er noen problemer knyttet til det: Det første er at Bibelen selv sier at da slukner lyset og saltet mister sin kraft. (Når Guds folk tilpasser seg omgivelsene Mt 5.13-14.) Det andre er at Gud forandres ikke med tiden. Han lar seg ikke påvirke av om mennesker lever nært eller velger å leve langt borte fra ham. Hans moral forandrer seg ikke og tilpasser seg ikke, men er uforanderlig. Han (Gud) har aldri sagt at han har tenkt å tilpasse seg oss, men hans utfordring er klar i at vi skal følge ham, som disipler. En disippel spør ikke hva andre mener, men hva Hans Herre mener. Det blir Hans vilje som setter standard, ikke hvilken tid og omstendigheter vi lever under. Det var et par byer i Det Gamle Testamentet som bittert fikk erfare følgene av at liv og moral fjernet seg fra Guds standard...

Inger Lise og de andre kan også velge å henvende seg til de mange tusen velgere som er tilsluttet frimenigheter i Norge, og som lengter etter ett parti som er mye tydeligere på Guds Ord og Bibelske verdier i forhold til bl.a. ekteskap og familie.. (Disse finnes det mange av i Statskirken også.) Jeg kjenner mange mennesker i disse miljøene, og de stemmer ikke på Kr.F, men et annet parti med nesten samme bokstaver. Hvis de forandringer som Inger Lise og likesinnede nå bringer til torgs går igjennom, hvorfor i all verden skal vi som tror på Bibelen stemme KrF da? Hva blir da forskjellen på KrF og f.eks Høyre, eller AP for den saks skyld?

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har stemt KrF i alle år siden jeg fikk stemmerett. Det føltes liksom mest trygt, og stemte best med de verdier jeg har hatt, og har som kristen. Det var tider det...

Nytt klubbblokale på Åkra

2010-02-03T23:27:00.002+01:00

Ta deg tid til å lytte til denne:
http://ftp.edda.h-avis.no/radio102/arkiv/000edf7f.mp3

En liten tale for anledningen...

Kafffe hører med. og det vil nok bli konsumert noen liter etter hvert, kjenner jeg karmøyingene rett...

"Oslofolk."

2010-01-19T20:49:00.001+01:00

Det er rart å være i Oslo. Jeg er der jo en del, (denne uka 5 ganger) og enkelte dager har jeg 5 timer fri til å gå på byen. Det er egentlig veldig trivelig, og jeg koser meg stort sett disse dagene, enten jeg tilbringer dem i Aker og Vika-området, eller på Oslo City og østsiden.
I dag var jeg på Aker brygge. Jeg kjøpte meg noe å spise på Seven Eleven. "Dette så veldig godt ut, sa jeg...tusen takk..." Ikke et svar eller mine fra den unge jenta bak disken. Dette har jeg opplevd flere ganger. Høflighet besvares med taushet, et smil besvares med mistenksomhet, en kommentar blir overhørt og står ubesvart osv. Da er det nok litt annerledes i Oslo øst. Der blir du ikke oversett, men får masse oppmerksomhet... fra tiggere, rusmisbrukere som skal selge Oslo-bladet sitt, "Leger uten grenser" og "Stopp vold mot kvinner." Men den hyggelige kontakten, småpraten ved disken, alminnelig høflighet fra ekspeditører sitter veldig langt inne. Kanskje det er snøen som gjør det, kulden som gjør at mennesker kryper sammen i innesluttethet til våren kommer... Jeg har ikke det minste problemer med å forstå at besøkende fra andre verdensdeler kan oppleve oss kjølige og utilnærmelige.
Det er ikke bare snøen og kulden ute som enkelte ganger får meg til å sukke og lengte etter varmere klima. Den menneskelige kulden er faktisk verre, for der har jeg ingen garanti for at det kommer en vår... men jeg tillater meg å håpe, og kommer til å fortsette med et forsøk på den gode kommentaren, et smil, høflig hilsen og "ha en god dag." Det er så innmari lite som skal til for å varme opp bitte litt...

"Bakvendtland"

2010-01-07T15:56:00.001+01:00

2010 er godt i gang, og selv om fastsettelsen av dato for når et nytt år starter er satt av mennesker, så er det noe spenning knyttet til inngangen av hvert nytt år. Hva vil det bringe? For oss som er opptatt av Guds Rike, er det ekstra spennende om det vil skje gode ting på den fronten. Tendensen over flere tiår nå, er at vi blir rikere og rikere på materielle ting, og fattigere på de åndelige. Mennesket har kommet mer i sentrum og Gud mindre, i hvert fall den Gud som presenteres i Bibelen.
Det ordet som har kommet til meg for dette året er ordet "annerledes." Guds Rike er annerledes. Det er for det første ikke et geografisk rike, men et åndelig rike. Det betyr egentlig "herredømme." Guds Rike er der Gud rår. Det er der hans standarder gjelder og hans vilje står over menneskers vilje. Guds Rike er der han får slippe til med sin Hellige Ånd slik at Han kan virke gjennom menneskers tanker, følelser og påvirke valg som blir tatt. Nytt år er tid for årsmøter. Her skal ledere og styrehverv besettes med riktige mennesker på rett plass. Guds Rike er annerledes... Når det gjelder ledere sier Jesus at det blant hans disipler er annerledes: Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. Men slik er det ikke blant dere. (Eller?) Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. (Luk 22.25)
Lederen som en tjener... Det er en annerledes tenkemåte. Det er ikke snakk om å streve etter makt eller posisjon, men en tjenerstilling! Det er ikke snakk om å bli løftet opp, men å løfte fram andre. Det dreier seg ikke bare om egne gaver, men å dyrke fram det beste i andre. Det handler ikke om egen ære, men Guds ære.

"Jo mer penger du tjener, jo rikere blir du," er vanlig tankegang, eller sparer for den saks skyld. Jo mer du får karret til deg, jo mer vil du eie. Guds ord sier noe annet. Du blir ikke rik av det du får, men av det du gir! Det høres jo latterlig ut, men slik er Guds Rike. Jo mer du gir, jo rikere blir du. Det er Guds velsignelse som gjør rik, ikke det du eier. Mange mennesker er overdrevent opptatt av å sikre seg på alle plan i livet, som om det er mulig...Guds Rike er annerledes. De lykkeligste menneskene er de som deler, er rause, gavmilde, har overflod til andre på både materielle og åndelig verdier. Ett av de alle mest gledesstrålende menneskene jeg har møtt er Annie Skau Berntsen. Hun ga hele livet sitt for syke og utstøtte mennesker i Kina. Et resyme av hennes liv med Harald Tusberg på NRK en gang på 80-tallet, fikk halve Norge til å gråte foran TV-skjermen.
Offer og lidelse er noe vi forsøker å unngå. I Guds Rike er det annerledes. Det er noe positivt i både offeret og lidelsen. Jesus ofret alt til døden og sitter nå på Guds trone. Hans lidelse og offer førte til seier. Om vi må ofre og lide for Guds skyld, er det en velsignelse.
Jeg håper og ber om at 2010 skal bli annerledes, med kristne ledere som er det fordi Gud har kalt og salvet dem, ikke for å herske, men for å tjene. Ikke for å få en posisjon, men for å hjelpe fram andre. Et år der Guds folk blir mer opptatt av å være med å gi enn å få, der det er viktigere å bruke resurser på himmelske goder enn jordiske. Et år der Guds kraft kommer i stedet for mange unyttige ord. Kanskje 2010 blir et år det vil koste enda mer å stå fast på Bibelske grunnsannheter i forhold til samliv, familie og ekteskap. Jeg har en følelse av at dette året blir annerledes. Jeg tror Gud vil føre sitt folk inn til kjernen av Hans vilje både i forhold til makt, rikdom, sex og samliv. Dette kan bli utrolig spennende!
GODT NYTT ÅR!

Akseptert eller avvist...

2009-12-22T14:23:00.004+01:00

Joh 1.12-13 Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.

For noen år tilbake deltok jeg på et par sjelesorgkurs. Ett av seminarene jeg husker spesielt godt hadde som tema: “Akseptert eller avvist.” Det er et fundamentalt spørsmål alle mennesker stiller til sine omgivelser, og spesielt til de som står nærmest, familie og venner. Vi gikk gjennom enkelte øvelser på dette seminaret som fikk fram i oss erfaringer i livet som gikk på dette temaet. For noen ble disse øvelsene så pass tøffe, at de praktisk talt knakk sammen i gråt.

Helt fra vi blir født er dette en fundamental spørsmålstilling for oss. Et nyfødt barn som ikke er ønsket, vil tidlig pådra seg psykiske skader. Når barnet begynner i barnehage er dette det store spørsmålet for både barn og foreldre; vil barnet finne seg til rette? Vil det bli akseptert av de andre, eller avvist? Det samme skjer ved skolestart. Første skoledag på en ny skole er for de fleste en temmelig stor påkjenning. Vil jeg bli akseptert av de andre, eller avvist? Mobbing er en av de alvorligste og styggeste formene for avvisning. Slik kan vi fortsette...

Den dagen kommer for de fleste av oss at vi skal gjøre framstøt mot en evt framtidig ektefelle... Der er spenningen ulidelig stor. Tenk om han/hun svarer nei... tenk om den kjærligheten jeg føler og vil uttrykke ikke blir gjengjeldt... For ikke å snakke om kjærlighetssorg. Ingen som har opplevd det ønsker å oppleve det en gang til. Noen orker ikke denne smerten og tar sitt eget liv...

De fleste av verdens religioner er bygd rundt denne problemstillingen, blir jeg akseptert eller avvist av Gud. Fortjener jeg å bli godtatt, eller ikke? Hva skal jeg evt gjøre for å fortjene det? «Jeg er ikke bra nok, jeg er ikke som de, så derfor er ikke jeg akseptert...osv» Eller motsatt; «Jeg er vel ikke verre enn andre... Jeg gjør jo så godt jeg kan, så Gud får vel akseptere meg like såvel som andre...?» Eller?

Her igjen snur Jesus alt på hodet i forhold til det som er vanlig tenkemåte. Han er som gift mot all religiøs tenkning. Han sier ikke; Alle de som Han tar imot får bli Guds barn, men alle de som tar imot Ham! Han er den som setter seg selv i posisjon til å bli avvist. Selv avviser han ingen! Han er den som på Guds initiativ åpnet veien til Gud ved å komme inn i denne verden, dele menneskers levekår og prøvelser, for til slutt å ta på seg straffen for alle menneskers synder. Jesus har ryddet bort ALLE hindringer for deg og meg for å bli akseptert av Gud. Han stiller seg fram for deg og meg og sier; Alle som aksepterer, tar imot meg, gir jeg retten til å bli Guds barn. Det kan ikke fortjenes, ikke jobbes fram som et resultat av egne anstrengelser eller øvelser. Det gis ikke som premie for lang og tro tjeneste. Det gis som et tilbud, en gave... Blir den tatt imot eller avvist. Gud fremstiller sin sønn Jesus Kristus for deg og meg som en gave, som vi enten kan akseptere eller avvise. Gud vil aldri avvise oss, men det er millioner av mennesker som avviser Ham. Hadde de bare visst...

Jeg har kjøpt gave til noen av mine kjære til jul. Jeg er egentlig mer spent på hvordan disse gavene blir mottatt av de jeg vil gi dem til, enn hva jeg selv kommer til å få i gaver. Det er veldig trivelig å få, men det er enda bedre å gi noe som blir verdsatt og tatt imot. Det er for meg den største spenningen når vi deler gaver. Julen handler om mer enn dette, det handler om han som gav seg selv i gave i form av et lite barn født i en stall. Der hyrdene på marken blir omgitt av en engleskare som fyller himmelen og jubler over at nå er det skjedd!!!! Gud har gitt sin gave til alle mennesker, og alle de som tar imot denne gaven, gir har selv retten til å bli Guds barn. Fantastisk. Ha en velsignet jul!!!

Holy Riders, mål og visjon.

2009-11-15T22:51:00.010+01:00

Hvilke mål og visjoner har Holy Riders MC? Svaret avhenger vel noe av hvilken avdeling du spør. Noe av det fine med HR er at det er et stort mangfold av avdelinger og virksomheter, preget av de interesser og gaver som preger avdelingen. Det betyr at noen vektlegger å besøke andre klubber, noen reiser mye på treff, andre er engasjert i HR Racing, noen arrangerer sitt eget treff, pizzafester og andre arrangement. Alt dette er arbeidsmetoder som egentlig sorterer under samme visjon og mål. Det er svært viktig for en organisasjon å ha et klart definert mål, og vite hva som er visjonen som alt det vi driver med sikter mot. Hvis vi ikke har det, kan nesten hvem som helst komme til oss med gode ideer og nye visjoner som gjør at vi drives fra ene visjonen til den andre, og særlig hvis vedkommende presenter visjonen som noe som er gitt av Gud.
Holy Riders startet med tre unge menn som kom sammen med en visjon om å danne en klubb, en mc-klubb som skulle bringe Jesus til et miljø av mennesker som ikke sorterer under de som vanligvis oppsøker bedehus eller kirke. Dette skulle foregå ved å være i miljøet, vinne venner og bygge relasjoner til andre mc.folk og mennesker med mc-interesse. Denne visjonen er ikke forandret selv om den nok har hatt forskjellig betoning opp gjennom årene. Det forrige styret og vi som utgjør det sittende styret, har ønsker å holde oppe tanken om Holy Riders som en misjonsorganisasjon med et klart oppdrag: å bringe evangeliet om Jesus Kristus ut til venner i mc-miløet. Det skal gjøres på en slik måte at de hverken blir overkjørt eller manipulert, men får en reell mulighet til høre og komme til tro på han som er verdens Frelser. Målet og visjonen er altså det samme som det alltid har vært, å bringe Jesus til mennesker som er aktive i mc-miljøet. Metodene er mange og varierte, men målet har vært, og er det samme.
På EMC 2007 i Halmstad ble vi presentert visjoner som dreide i en annen retning, og disse ble presentert med en autoritet som om de kom fra Gud selv. Under parolen "Winning Europe for Christ," ble det presentert en visjon (profeti) om at Gud nå kaller det kristne mc-miljøet inn mot europeiske fengsler og postitusjonsmiljø. (Bordeller) Vi som var der fra ledelsen i HR gjenkjente ikke disse visjonene som noe som Gud kaller oss til. Det er mulig mc-folk skal inn og evangelisere i fengsler, og mange medlemmer har dette som en klar definert del av den tjenesten Gud har kalt dem til. Dessuten ligger det et klart generelt kall fra Jesus til å hjelpe de svakeste i samfunnet, også de som sitter i fengsel. (Matt 25.36)

Men, dette forandrer ikke det faktum at Guds kall til HR er mc-folket! Ingen av oss i ledelsen opplever at Gud har forandret denne visjonen og kallet han har gitt oss. Dette er veldig viktig, for hvis vi ikke har dette klart, kan vi risikere at noen kommer til oss med et ord fra Gud om at nå skal vi gjøre både det ene og andre, og visjonen kan forandre seg fra et år til et annet, noe som vil skape stor forvirring,
Guds kall til Holy Riders har ikke forandret seg, selv om betoningen og metodene varierer. For å sette det på spissen; Hvis en prostituert og en mc-venn sitter på et fortau og begge mangler mat, ville jeg først hjelpe mc-vennen, for det er disse Gud har kalt oss til! Hvis jeg gikk til den prostituerte, hvem skulle da ta seg av mc-karen? Dette betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal være til hjelp for alle Gud sender i vår vei, og dersom vi har hovedmålet klart, er det plass til mange aktiviteter i kjølevannet av det. Poenget er at vi ikke må la oss drive av behovene, men av hva Gud har kalt oss til. Hvis vi gjør det, vil han også bruke de menneskene som han har kalt til å arbeide blant de som sitter i fengsler, jobber i bordeller og annet. Det er når alle finner sin plass på legemet at det fungerer.
På EMC i Tjekkia i år ble vi spurt om hva som er Holy Riders sin identitet. Svaret var at: "Holy Riders er en MC-klubb med kall fra Gud til å bringe evangeliet ut til mennesker i mc-miljøet, og ved at hvert enkelt medlem, med basis i levende menigheter, er kirkens forlengede arm inn i et miljø ikke alle er kalt inn i." Selv synes jeg det var et godt svar og fikk gehør for det.
Jeg er veldig fôr at Europa skal vinnes for Kristus, og at Gud sender mennesker inn i de harde og tøffe miljøene, men for meg er det like tøft å besøke og snakke om Jesus med bikere i nabobygda, som å reise en gjeng inn i europeiske fengsler. Dessuten er det det første Gud har kalt oss til. Må Gud velsigne deg i å leve visjonen!

I VESTERLED...

2009-10-24T19:58:00.007+02:00

I fantastisk høstvær og på nymonterte vinterdekk gikk ferden sist tirsdag vestover til avdeling Holy Riders Nordhordland. Turen over ble en opplevelse i seg selv, og dette er oppfyllelsen av noe jeg har ønsket og drømt om lenge. Å ha tid og anledning til å besøke avdelingene i klubben på hjemmebane. Det er jo i avdelingene Holy Riders-arbeidet foregår, ikke i sentralstyret for å si det slik, selv om begge deler er viktig.Vel framme på Neset hos Gunveig og Jan Erik Spurkeland, etter en liten, svært bratt avstikker til noen naust jeg ikke skulle til, rakk jeg akkurat et glass vatten, og en liten prat før turen gikk til klubbhuset. Der var avdelingen etter hvert samlet, lydhøre til hva som var av diverse info fra meg som kom på besøk, og for meg nyttig å finne ut hvilke spørsmål medlemmene selv sitter inne med. Det er noe av hensikten med slike turer; å bli kjent med hverandres problemstillinger og kanskje svare på dem. Problemer er det lite av for tiden, og avdelingen er aktiv på mange plan, ikke minst med nystartet mc-kafè som denne sesongen har vært svært godt besøkt. Dessuten er de svært opptatt med rekruttering, ikke minst i form av at de fleste enten er gravide, eller nettopp har født.
Etter en inspirerende kveld med kaffe, prat, Guds ord og bønn, gikk turen igjen tilbake til Neset, der Ida hadde forlatt sitt rosa soverom til fordel for meg. Bedre at hun lå på foreldrenes rom enn at jeg skulle gjøre det, sikkert...:)
Dagen etter satte jeg kursen sørover mot Karmøy og West-avdelinga. Å beskrive denne kjøreturens naturopplevelser fra Bergen, Stord og Bømlo, lar seg ikke gjøre, men jeg har tenkt at dersom noen er i stand til å fortelle meg hvor mange fargesjatteringer som finnes av oransje, rødt, brunt og grønt i høstfargene, skal jeg vurdere å slutte å tro på Gud... Skaperverket stilte opp fra sin aller beste side,, og jeg fikk en uforglemmelig tur. I West-avdelingen var stemningen på topp, og nye medlemmer er med på å gjøre denne avdelingen ekstra spennende. Gud arbeider med mennesker på mange plan på denne øya, og det gjør seg utslag også i avdeling West. Denne avdelingen lå nede for noen år siden, men lever nå i beste velgående med sine 22 medlemmer.
Nye medlemmer og livlig diskusjon om nytt sted å ha klubbmøter. Et spennende prospekt finnes midt i Åkra sentrum, der alle som stanser på rødt lys er nødt til å se klubblogoen når den evt kommer opp.
Gjestfriheten vestpå er upåklagelig, så vel hjemme i Sandefjord ved en obligatorisk morgenveiing, viste vekta 2 kg mer enn når jeg dro... Uforskammet mye sjokolade tilgjengelig hjemme hos Kirsten Marie og John Einar på Langåker.

Sigruns facebookgruppe

2009-10-14T18:07:00.002+02:00

Fra å være helt ute av stand til å bruke en pc for noen måneder siden, har fruen tatt helt av og blitt spesialist på både det ene og det andre. Nå står hun som etablerer av en av de større gruppene som finnes på facebook. Nå er det faktisk ikke så sjeldent at jeg må spørre henne om ting, ikke minst ting som har med fbå gjøre. Nå blir det spennende å se om Norwegian virkelig kommer til Torp! :))

http://tb.no/article/20091014/NYHETER/611471736/1011/NYHETER

"Noen liker mora, andre liker dattera..."

2009-09-16T23:48:00.010+02:00

Det er kanskje en litt misvisende overskrift, men bakgrunnen er at jeg mange ganger har lurt på hva som bestemmer valg av forskjellige motorsykler, for det ER mye forskjellig. Hva er det som gjør at en liker offroad, en annen kan ikke tenke seg annet enn en RR-sykkel og for er tredje er det bare Harley som gjelder. Jeg kan ikke snakke for mange andre, bare for meg selv. Denne sommeren har jeg prøvd ganske mange forskjellige sykler, og gode venner og forhandlere har vært generøse til å låne bort. Jeg har kjørt alt fra Ducati Streetfigher til Honda Shadow 1100, i den grad det representerer ytterpunkter. Mange (meg selv inkludert) bruker mange timer med diverse blader og internettsider, og leser side opp og side ned med tester, data og tekniske spesifikasjoner. Bike's tester med racinginspirerte sjåfører, og tur reportasjer i MC-avisa. Hva er det som til syvende og sist avgjør valget? I sommer har jeg prøvd sykler jeg har hatt veldig store forventninger til nettopp på grunn av diverse tester, omtaler og tekniske spesifikasjoner. Flere ganger har jeg bare måtte konstatere at tall er tall og andres meninger er andres meninger. En sykkel jeg hadde kjempeforventninger til, (vil ikke nevne merke for ikke å fornærme noen) var så gjennomført kjedelig at jeg kjørte noen ekstra kilometer i ren høflighet overfor eieren, men egentlig hadde jeg bare lyst til å snu. På papiret hadde den kjempeegenskaper!
Therese hadde en gang en Suzuki GS 400, 77 mod. Spesifikasjonene imponerte ikke noen, men det var få sykler som fikk fram gliset på meg mer. Rå lyd gjennom noen potter som en gang hadde hatt innmat, lett og lettkjørt, god lukt av olje og eksos og masse sjarme. Dessuten var det dattera mi som eide den.
I 1997 var jeg ganske fersk som mc'er. Da fikk jeg en nesten ny Ducati 900 SS i garasjen, satt igjen av eieren (PEG) som måtte reise nordover i oppdrag for forsvaret. Jeg fikk den i forvaring i 2 mnd med beskjed om å kjøre den "mye og hardt..!" Den hadde en garantisak som skulle testes ut. Det ble de 2 morsomste månedene jeg har hatt på mc...(nesten) Første gang jeg startet den, stoppet jeg den igjen for å sjekke om det var olje på det. Det hørtes nemlig ikke slik ut... Ducati tørrclutch låter slik...
På papiret hadde den ingen imponerende tall å vise til. Ca 80 hester og like mange nm. Mange japanske racere ville glatt kjøre fra den på autobahn. Men, den følelsen det ga å legge ut på svingete veier i indre Vestfold, og responsen fra en tilfeldig beundrer på en bensinstasjon da jeg startet opp motoren udempet gjennom to kledelige karbonrør," Å dæ...," sa han, eller noe lignende som ikke egner seg på trykk her... Siden har jeg alltid ansett mer enn to sylindre for det rene sløseri.
Jeg ble tilbudt en kjøretur på en Honda Shadow 1100 av en god venn fra Sørlandet. Ingen imponerende tall å vise til angående prestasjoner, men du verden så trivelig jeg hadde det. Så er det det det handler om; Trivsel. Det er det som skaper mangfoldet, og som gjør dette miljøet så fargerikt og spennende, og som gjør at noen ender opp på Goldwing, mens andre putter en CBR 600 mellom beina. Hvis alle skulle gått etter spesifikasjonene, ville vel de fleste havne opp med Suzuki GSXR 1000, Hayabusa eller Honda CBR 1000 RR. Du store all verden så kjedelig det ville blitt...og farlig...

"Kirke...?"

2009-09-07T13:41:00.011+02:00

"Det er steile fronter foran kirkevalget den 14. september. De som er for at ny ekteskapslov skal praktiseres i kirken, og de som er imot, driver hver sin intensive valgkamp." (tv2.no)
Hvor langt bort fra de Bibelske tankene om kirke og menighet kan en kirke bevege seg, og fortsatt kalle seg en "kirke?"
Nå settes det i gang kampanjer på begge sider for å rekruttere de inn i de styrende organer som kan lede denne innstituasjonen dit de respektive partene vil. I tillegg vil de som er forkjempere for den nye "ekteskaps"loven mobilisere de som ellers i året ikke bryr seg mer om kirken enn at de aller nådigst deltar på en eller annen barnedåp, konfirmasjon eller begravelse. "Hvilken kirke vil du ha," er en av parolene. Her får man demonstrert alle misforsåelser på ett brett.
For det første er ikke kirken til for mennesker, men for Gud. Kirken er ikke en bygning av stein eller tre, men en "levende bygning" bygd av "levende steiner." 1.Pet.2.5
Kirken er et "byggverk" av mennesker som har tatt imot Jesus Kristus som en levende realitet i livet, og som har han som både Frelser og Herre. Det gjør at jeg som hans eiendom ikke lenger er sjefen i eget liv, men Han er det. Gal.2.20 Menigheten er samlingen av mennesker som lever ut det livet med de gaver og utrustning som gis hver enkelt av Den Hellige Ånd, enten det er i hjemmet, i friluft eller en annen bygning.
Menigheten er "bruden." Et folk som er frelst og forbereder seg til å møte Jesus som er "brudgommen" når han kommer tilbake. Vi er ikke kallt til å leve for oss selv, men for Han som døde og oppstod for å gi deg og meg et nytt liv! Menigheten er til for Gud. Vårt kall er å tilbe Ham, forkynne Evangeliet og utbre hans vilje på jorden inn til Jesus kommer tilbake.
Menigheten er Jesu kropp på jorden. Jesus er hodet og vi er lemmene. Da er det ikke et spørsmål hva jeg vil, men hva Han vil som er hodet for menigheten. Da er det ikke et spørsmål hvilken kirke jeg vil ha, men hva slags menighet vil Han ha.
Det er trist å se det som nå skjer i det som mange enda fortsetter å kalle kirke. Mange gode mennesker som må vike fra den ene Bibelske sannheten etter den andre, pga mennesker som ikke har noe forhold til Jesus som Herre, men bare vil ha trumpet sin vilje igjennom. Det er umulig å elske Gud uten å elske Hans Ord. 1.Joh.5
Det er trist å se hvordan det som er det sterkeste bildet mennom Kristus og menigheten, nemlig bruden og brudgommen, nå tråkkes i stykker av mennesker som forvrenger hele forståelsen av hva ekteskap er. Ekteskap har vært, og vil alltid være en paktsinngåelse overfor Gud og mennesker mellom brud og brudgom. Andre konstellasjoner kan kalle seg det de vil, men ekteskap er det ikke.
Les også:
http://hrpresident.blogspot.com/2007/11/dilemma.html
http://hrpresident.blogspot.com/2008/08/er-gud-plitelig.html
http://hrpresident.blogspot.com/2008/07/mrkemenn.html
http://hrpresident.blogspot.com/2007/12/ekteskap-og-eketskapslov.html

Freelance president og buss-sjåfør. (Et personlig vitnesbyrd.)

2009-08-31T16:23:00.014+02:00

Dette blogginnlegget blir får en personlig karakter. Håper du orker å lese det selv om det er litt langt.
Fra før vi giftet oss, har Sigrun og jeg vært overgitt til Gud på en slik måte at vi vil han skal lede oss og være "sjefen" i våre liv. Det har innebåret valg av bosted, jobb og andre viktige avgjørelser i livet.
Dette førte oss i første del av samlivet vårt til Otta i Gudbrandsdalen. Hun fikk mot alle "spådommer," jobb i barnehage og jeg begynte med friskt pågangsmot som sang-og musikksekretær i det som da hette Indremisjonsselskapet, nå Normisjon. Det ble noen fantastiske år med stort ungdomskor i Dalen, mange fikk et møte med Jesus og mange av de vi da ble kjent med, har vi god kontakt med fortsatt. Etter 4 år flyttet vi til Fåberg og bodde der i 2 år. Det siste året der begynte Gud å snakke til oss om at det var tid for noe nytt. Etter et år med bønn og spørsmål til Herren hva han ville, kom ordet fra Esek 20.45 til oss: "Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneske, vend deg sørover, rett din forkynnelse mot sør og tal profetord mot skogen sør i landet! Du skal si til skogen i sør: Hør Herrens ord!" Vi har alltid hatt som innstilling at vi ikke binder oss for sterkt noe sted, men tar "ett år om gangen..." Så da ble det flytting fra Lilleammer til Sandefjord.
Nå har det blitt 23 år i Vestfold. Barna har fått ett hjem, og vi har på alle måter hatt det svært godt. I år 2000 ble det slutt for min del i Indremisjonen og vi fikk tilhørighet til menigheten Kristent Fellesskap i Vestfold. I mellomtiden har en tjeneste i Holy Riders (HR) mer og mer tatt form for oss begge, og vi opplevde at vi fikk bruke de gaver og evner Gud har gitt oss i denne tjenesten. I 2007 ble jeg valgt til president i klubben, en tillitserklæring med alle medlemmene bak meg. I tiden etter valget har jeg mer og mer erkjent at dette er et arbeid med stort potensiale og mange muligheter. Den ressursen det alltid blir for lite av er tid... Tid til å besøke avdelinger, menigheter, forkynne Guds Ord, samtale med ledere, sjelesorg, opplæring... Listen er lang.
På vårparten i fjor, opplevde jeg mer og mer en frustrasjon over at så mye kunne gjøres i klubben dersom det ikke var begrenset av mangel på tid. Sigrun og jeg dro på en ledersamling i menigheten der vi ba sammen og delte hva vi hadde på hjertet. Plutselig spør Terje, en av lederne i Kristent Nettverk, hva som lå meg tyngst på hjertet når det gjaldt arbeidet i HR. Jeg hadde bare ett rop inni meg. Det er såååå mye som kan gjøres dersom tiden hadde strekt til, men veldig vanskelig å realisere med et skiftarbeid på Timeekspressen.
Fra da av kom tanken på å si opp den faste turnusen, til fordel for en vikarstilling på timebasis å ta form, der jeg bestemmer selv hvilke vakter jeg vil ha. Risikoen her er hvis alle er friske og raske av de faste sjåførene, vil det være lite behov for vikarer. Fordelen vil være at jeg da kan prioritere klubben først og deretter "fylle inn" med busskjøring. Nå er dette realisert og fra 1. september, er jeg ikke lenger fast ansatt på Timeekspressen, men har status som timesjåfør/tilkallingsvikar. Dette er en ny og spennende livssituasjon med en stor porsjon risiko, men en ny frihet til å velge. Jeg blir på en måte freelance buss-sjåfør og president, og får betalt for det jeg faktisk arbeider begge steder. I klubben har jeg ikke krav på noe, men får kun kompensert for det jeg faktisk jobber forutsatt at det finnes penger på kontoen som er satt av til dette.
Vi tror ikke dette er noe vi har kommet på av oss selv, men tanker gitt oss av Gud i de planer han har for klubben og oss. Første prioritet er å komme rundt til avdelingene i Norge, Sverige og Tyskland. Dessuten vil kommunikasjonen mellom avdelingene og de menigheter som klubbmedlemmene har kontakt med, være viktig. Det finnes fortsatt mange klubber i Norge som ikke har en kristen klubb i nærheten. Nyetablering av avdelinger står derfor høyt oppe på prioriteringslista.
Alt kristent arbeid koster penger, så også dette. Alt vil stå og falle på om flere enn oss griper denne visjonen, og har tro på at dette er en av måtene Gud vil bruke til å bygge klubben videre.
En drøm for meg er at alle skal se på HR som mer enn en klubb, men en tjeneste Gud har satt oss inn i der hver enkelt har et kall til å vise Jesus til venner både i og utenfor klubben. Gud velsigne deg. Vil du være med og gi, er kontonummeret 9365 05 79117
Alle monner drar. Selv praktiserer Sigrun og jeg autotrekk fra kontoen hver måned til klubb og menighet. Da merkes det nesten ikke...:-)

I sommer opplevde vi flere som overga livet sitt til Jesus på Pilegrimstreffet på Kirketeigen. Det ønsker vi å se mye mer av!!!

EMC, European Motorcyclists for Christ

2009-08-17T23:47:00.007+02:00

Denne gangen gikk det av stabelen i Tsjekkia. Å få være sammen med Doreen og Vidar Johnsen på atter en lavbudsjett-tur ut i Europa, var som sedvanlig en festlig opplevelse. Også dette året som i fjor, ble del for vår det luftbåren transport, leiebil og hotellopphold som gjorde det mulig å gjennomføre deltakelse på årets treff. Med alle 5 ferieuker oppbrukt ble dette presset på overtid inn i ei frihelg.Med lavbudsjett menes altså at ting blir gjort billig, ikke taxi, men buss, bane, tunnelbane og mye til fots, ble den første dagen en varm, men interessant opplevelse. Fantastisk flott by med masse Europeisk sjarme, varme, fantastiske bygninger, kanaler og masse frierier til turister, i form av tilbud om hesteskyss, veteranbilskyss og fristelser for shoppinglystne damer på tur... Skal visstnok finnes en skobutikk på 6 etasjer i Praha, men dit gikk ikke vi.:)Også treffet (EMC) bar preg av at det ikke var all verdens resurser å ta av. De som arrangerte treffet var Mondo, (tidligere leder for HR Germany) og en håndfull mennesker rundt ham. De gjorde alle en hederlig innsats og selv om lovsangen gikk på Tsjekkisk, ble den fremført med innlevelse og inderlighet som smittet. Og så fikk jo vi lære litt Tsjekkisk også, da. "Hallelujah, glory hallelujah" blir på Tsjekkisk: "Halleluja, Slava halleluja..." og den satte seg på hjernen skal du vite. Mondo hadde all undervisningen og gjorde det bra.Som vanlig ble det også i år avholdt presidentmøter, og de var også i år som vanlig alvorspreget og mange av verdens problemer ble løst. Vi har i hvert fall får egen EMC web-side, og en del andre formelle ting kom på plass. Det mest verdifulle tross alt er det å treffes, prates, utvekslingen av mc-livet på tvers av landegrensene og dannelsen av nye vennskap og bekjentskaper. Også i år opplevdes Guds nærvær, og vi håper og ber om at EMC får bli en årlig happening som bringer nye mennesker i kontakt med Jesus Kristus, verdens Frelser.

(Bilder: De 3 første fra Praha sentrum, ett fra treffet, det siste fra alvorsfylt presdentmøte)

Streetfighter; Den ultimate MC!?

2009-07-14T22:54:00.009+02:00

En overskrift som sikkert noen vil diskutere, men siden dette er en personlig blogg, tar jeg meg den friheten å komme med den ublyge uttalelsen. For meg ble denne dagen en opplevelse av det mer heftige slaget. Andreas, Line og jeg (sønn og svigerdatter) monterte oss på hhv ST2 og S2R og satte kursen mot Løvaas Motor i Holmestrand. Avtalen var at vi skulle få låne med oss Streetfighteren til Ducati som både jeg og sønnen har hatt som mål å prøvekjøre denne sesongen.
Sykkelen stod klar, og for de litt lokalkjente vil kjøreruten Holmestrand, Sande, Hanekleiva, over til Hof og videre til Eidsfoss fremkalle smilet. Andreas var først ute i salen på "Fighteren," og etter å ha studert hvordan han mer og mer fremkalte lave nedlegg i kurvene over "Kleiva" kjente jeg at forventningen steg til rollene skulle byttes om. Og når rakstrekka mot Eidsfoss ble innledet med et langt og elegant framhjulsløft, da kunne jeg knapt vente...Noen tekniske godbiter: Tørrvekt 169 kg, L-twin med 155 sanne HK på bakhjulet, (Ducati preier ikke skryte på seg noen ekstra HK her, som enkelte produsenter fra lenger øst har en tendens til å gjøre...) 115 nm og radialmontert Brembo monoblokk-bremser. 2x330 mm bremseskiver foran, osv. Lista kunne vært gjort lengre, men det er kjøreopplevelsen som sitter igjen. "Dette er det desidert råeste jeg noen gang har kjørt," ble det ropt ut fra sønnen før han fikk av seg hjelmen. "Motor, bremser, chassie, alt stemmer. Bare helt rått... Denne setter en ny målestokk på åssen en sykkel skal være..."
Så var det min tur, litt smånervøs i starten, litt tøffere etter hvert og snart til skikkelig pådrag i 1. og 2. Framhjulet lar seg simpelthen holde nede mot asfalten, og trøkket er så voldsomt helt fra bunn at her er det bare å forankre seg totalt i sykkelen og klipe godt rundt styret. Kraften er kolossal, og ved første nedbremsing fikk jeg en ny overraskelse, Hjææælp (!) for noen bremser. Med denne kunne jeg løfte bakhjulet bare med langfingeren på bremsehendelen!
Så svingene over Hanekleiva. Nylagt asfalt i fjor, og med tørr vei og sol fra klar himmel, konkluderte jeg med at det kan ikke bli morsommere enn dette. Sving etter sving ble forsert med en stabilitet og smidighet som bare må oppleves. Og DE bremsene... Motordraget ut av sving og forberedelse til neste, alt bare er der og funker. Til og med på motorvei var den trivelig. Naken og rå, men helt grei i Norsk motorveihastighet. Denne skulle jeg helt greit ha klart å kjøre langtur med, men med en prislapp på godt over 200 000,- får det så langt bare bli med drømmen,men fòr en drøm... Jeg ville helst ikke våkne...

Vest til velsignelse eller besvær?

2009-07-12T13:26:00.008+02:00

Holy Ridersvesten har de fleste ett eller annet forhold til. Noen synes den er "harry," andre bruker den kun i tilknytning til aktiviteter i Holy Riders, mens noen har den hengende på, stadig.Sist helg (3.-5.juli) reiste jeg med fly og leiebil til "Turn or Burn," Holy Riders Tysklands treff og 10-årsjubileum. Det var over 30 grader i været, og snakk om minimalt med klær innenfor anstendighetens grenser. "Skal jeg ha på vesten eller pakke den ned?" "Nei, du må ha den på," sier fruen. "Det er jo uniformen din." "Ok da, men det blir varmt!"
Sikkerhetskontroll på Torp; Av med vesten, fram med pc'en, og alt i korga som skal gjennomlyses. Handbagasjen gikk i gjennom, og jeg kom gjennom uten pip i "porten." På andre siden blir jeg kalt inn i et siderom, og bedt om å ta med kofferten. Jeg tar på meg vesten, og i det jeg kommer inn bak avlukket, ser securitassen på meg, smiler skjevt og sier; "Jasså, Holy Riders ja, og president også..." Jeg har på ei Harley-t-skjorte, så han begynner med en gang å snakke sykkel. Han har også Harley, må vite, og selv om jeg må innrømme at min V-twin er en Ducati, så går praten riktig så lystig. Kofferten er glemt, og han har allverdens tid, og spør masse om hva vi holder på med i klubben... "Kanskje vi får ta en titt denne kofferten likevel da," sier han etterhvert, nesten litt blyg. "Ja værsågod," sier jeg... "jeg har ikke mye å skjule." Han åpner og tar fram min gamle predikantbibel fra 1978 som ligger øverst, innhyllet i brunt saueskinn fra Gudbrandsdalen, og jeg sier: "Skal du ta fra meg Bibelen min?" "Ja, det er faktisk den som er problemet," sier han og ler. "Sammen med strømadapter til pc'en, lader til mobil og ledninger til GPS'en, så dette på røntgen akkurat ut som en ganske massiv plastikkbombe!" Jeg fikk lukke kofferten, ble ønsket en behagelig reise av en svært hyggelig sekuritass, som klart signaliserte at han godt kunne tenkt seg å prate mer...
Vel framme i Bremen var det tid for å finne Hertz og leiebil. Det var et par hundre meter å gå, så jeg strena (tror det er trøndersk...) av gårde. Plutselig hører jeg en bak meg som kommer enda fortere opp på siden av meg, sier på norsk/tysk: "Jasså, presi Holy Riders, og leiebil???" Så ler han, og spør hvor jeg skal. Han skal i samme ærend, og trår støttende til som tolk når leiebilen skal avhentes. Fantastisk trivelig tysker, bosatt på Nøtterøy.
På hjemturen, og i påvente av ombordstigning i flyet, kommer jeg i prat med en mann fra Frankfurt som lurte på om jeg kunne holde et øye med kofferten hans mens han var på toalettet. Jeg har en mistanke om at han ikke ville spurt hvem som helst om det... Han også kommenterte vesten, og ville vite mer om klubben.
På flyet ble jeg sittende ved siden av en mann fra Venezuela. Han viste ikke mye interesse i starten, og jeg var veldig trøtt og hadde håpet på en aldri så liten lur, i den grad det er mulig i Ryanairs plastseter... Plutselig sier han på Engelsk: "Holy Riders? Is that a christian club?" Yes, it is..." og dermed var praten i gang, og jeg har en stående invitasjon til Venezuela og evt oppstart av Holy Riders der....
Hurra for VESTEN!

Pilegrimstreff, en fulltreffer!

2009-07-07T21:22:00.006+02:00

Årets Pilegrimstreff er igjen historie. Det som vi ser fram imot med forventning gjennom hele den trøttende vinteren går så alt for fort. Denne gangen ble det ei hel uke på Kvam, med seminar fra mandag til torsdag, og treff fra torsdag til søndag.Jeg sitter igjen med masse takknemlighet etter alt det vi fikk være med på, fra fantastisk undervisning med Rene, lovsang og musikk fra Con-Dios og ikke minst; fellesskapet med venner både fra Norge og andre land. Mange mennesker var i sving, og med på å gjøre dette treffet til det det ble. Det så ut til at alt fungerte med det praktiske, og arbeidsoppgaver var dekt opp av mennesker som visste hva de skulle gjøre, og som gjorde det. Det ligger mye arbeid bak et slikt arrangement, og med treffsjef Kristin i spissen for mange gode medarbeidere, ble det en fulltreffer! Og så været da... 30 grader og skyfri himmel alle dager.
Etter dette arrangementet inkludert seminaret sitter jeg igjen med svært mange tanker, og det dukker stadig opp elementer fra undervisningen som jeg vet kommer til å bli nyttig framover. Vi er satt i dette arbeidet med en hensikt, som arbeidere for å utbre Guds Rike blant mennesker som kanskje ikke er så lett å få inn i kirke og bedehus. Vi har et budskap om Han som presenterte seg som verdens frelser, og dersom han ikke var en løgner, så er det nettopp det han er: Verdens frelser. Bibelen sier at det bare et ett navn mennesker kan komme til Gud gjennom, det er Jesus Kristus og det faktum at han ved sin død og oppstandelse åpnet veien til Gud. Derfor er det ekstra godt med tanke på at vi vet at mennesker ble frelst på dette treffet, lyttet til ordet og tok imot det med tro i hjertet. I tillegg vet vi at mange mennesker fikk et nytt møte med Gud og ble ordentlig berørt av det de opplevde. Takk til alle som deltok og gjorde dette treffet til det det ble.

Hurra for "Morsan."

2009-07-05T21:48:00.003+02:00

Holy Riders er et åpent fellesskap. En av de som setter mest pris på dette fellesskapet, og som vi setter umåtelig pris på, er "morsan." Det er mora til Lasse Larsson fra Borlänge i Sverige. Hun har vært med på flere Pilegrimstreff og synes det er like trist hver gang å reise derfra. Hun er en uovervinnelig opptimist, humørspreder, glad i mennesker og Jesus på en måte som er svært smittsom. Hun stillte med sin rullator på stripa, sammen med de andre som skulle kjøre Street Legal på Dagali for noen år siden. Utrolig herlig dame.
Hadde alle 80-åringer hatt det humøret og fokuset som denne damen har, ville det vært en fryd å jobbe med gamle mennesker. Hun heter egentlig Cecilia Sigfridsdotter, og vi fikk anledning til å gjøre ekstra stas på henne på dette Pilegrimstreffet i anledning av at hun straks fyller 80. Vi gleder oss til å møte henne og alle våre venner neste år til ca samme tid. Hurra for "Morsan!"

Pilegrimstreffet

2009-06-25T15:17:00.002+02:00

Nå starter vi i kveld!
pilegrimstreffet.no

Visit from South Africa. English verson.

2009-06-15T18:26:00.003+02:00

This time it's not Sigrun and me who have traveled to South Africa, but now our dear friends have come to Norway. They landed at Torp Airport, Sandefjord in the afternoon at. 04.35 pm, and traveled together with Alfred Skaiå to Søgne to spend a few days there, before they come back to Sandefjord.
These are people who have meant very much for many members of Holy Riders MC for years, ever since they were introduced here in -99. Previous President Ole Kristian and his wife Silje had great benefit and joy of spending time with them both in Norway, and their own visits to South Africa. Rene has led a fruitful mc-ministry for years, and have the leader experience and ability to communicate so that it can be for the benefit for many people. Moreover, they experience that people are saved at a steady and regular plan. We are not even close to that point here in Norway, but I am longing to see that happen her too. It is a tight program while they are here, so we try to use the time well. After a few days in Sandefjord, there will from Monday 22th be an inspiration seminar on Kirketeigen in Kvam, Gudbrandsdalen. Then, from Thursday 25th June it's the Pilegrimrally, where we are hoping for several hundred participants. Con-Dios comes from Sweden, who are responsible for the song and music, and the teaching is primarily with Rene. As usual Kristin the boss of the rally has made a formidable effort in preporations together with her beloved Fredrik and other coworkers. We look forward to some really great days together at Kirketeigen.
See also www.holyriders.no

Sør-Afrikabesøk

2009-06-15T17:56:00.005+02:00

Denne ganger er det ikke Sigrun og meg som har reist til Sør-Afrika, men nå er våre kjære venner kommet til Norge. De landet på Torp flyplass, Sandefjord i ettermiddag kl. 16.35 og reiste sammen med Alfred Skaiå til Søgne for å tilbringe noen dager der, før de kommer tilbake til oss i Sandefjord.
Dette er mennesker som har betydd svært mye for mange medlemmer i Holy Riders i mange år, helt siden de ble introdusert her i -99. Forrige president Ole Kristian hadde stor nytte og glede av samværet med dem både i Norge og deres egne besøk i Sør-Afrika. Rene har ledet et fruktbart mc-arbeid i svært mange år, og sitter inne med ledererfaringer og evne til å formidle dem slik at det kan bli til glede og nytte for mange. Dessuten opplever de at mennesker blir frelst på et jevnt og regulært plan. Vi er ikke akkurat der enda i Norge, noe jeg lengter etter å oppleve her også.Det blir et stramt program mens de er her, så vi prøver å nytte tiden godt. Etter noen dager i Sandefjord blir det fra mandag 22. inspirasjonsseminar på Kirketeigen i Kvam, Gudbrandsdalen. Deretter, fra torsdag 25. juni blir det Pilegrimstreff der vi håper på flere hundre deltakere. Con Dios fra Sverige kommer og står for sangen og musikken, og undervisningen blir hovedsaklig med Rene. Som vanlig har Kristin treffsjef gjort en formidabel innsats i forveien sammen med sin kjære Fredrik og andre medarbeidere. Vi gleder oss veldig til noen fantastiske dager sammen på Kirketeigen.
Se også www.holyriders.no

"Bill Gates har skjønt det..."

2009-06-07T21:46:00.003+02:00

I disse dager har Bill og hans vakre kone besøkt bl.a. Norge. Han var å finne sammen med Jens statsminister ute ved operaen og ellers andre steder i Oslo. Han kom for å snakke med Jens og andre om hvordan hjelpe de aller fattigste i verden, og arbeide med vaksinering mot livstruende sjukdommer blant kvinner og barn i uland. Mr. Gates bruker millioner av dollar på slik hjelp og står som leder for en foundation med mange tusen ansatte for å hjelpe fattige. Gates-parets stiftelse vil fram til 2015 gi 9,5 milliarder kroner til vaksinasjonsfondet GAVI. Norge vil gi 6,2 milliarder kroner.
Onde tunger vil ha det til at han vil hjelpe fattige på fote slik at de i neste omgang kan gjøre seg bruk av Microsoft sine produkter. Uansett motiver; Mr. Gates ble spurt om hva som gjør ham lykkelig. Hans svar var utvetydig: "Å gi!" Det gir mye mer lykke å gi enn å få. Han har oppdaget noe som Bibelen har sagt i flere tusen år. Det gir faktisk ikke så veldig mye å være grisk og gjerrig, men det kjennes utrolig godt å være en giver! Være raus, strø om seg litt hvis det kan være til velsignelse for andre. Kanskje ikke bare penger, men tid, oppmerksomhet, gode ord, ros, oppmuntring... En dag skal det holdes minnetaler over min kiste også. Jeg håper det blir glade taler fra mennesker som har fått noe ut av at jeg har levd, og ikke bare plikttaler over båra til en gnier. De rikeste menneskene er ikke de som har millioner på konto, men de som greier å se ut over egne behov og bry seg. Moder Theresa skulle holde tale i en eller annen kongress. Hun gikk opp på talerstolen foran mange forventningsfulle mennesker, og sa en setning: "Who do you care for..." og gikk ned og satte seg. Hvem bryr du seg om?
Lykke til.

Trøndelag pinsa 09

2009-06-01T11:33:00.003+02:00

Det går an å filme mens man kjører ST2 også.En fantastisk tur til og fra Trondheim med mc, skyfri himmel og over 20 varmegrader. Det er ikke hverdagskost i Norge...

Norgestreffet 2009

2009-05-28T11:41:00.003+02:00

Norgestreffet 2009 arrangeres i år i Evje. Det er ventet fantastisk vær, og storinnrykk av motorsyklister, kanskje opp mot 3000!
Arrangørene har vært svært velvillige og gitt oss (Holy Riders) plass til å sette opp vårt kaffetelt og bruke hovedscenen til en mc-gudstjeneste på søndag. Helt fantastisk velvilje rapporteres fra kaffeteltkoordinator Alfred Skaiå.
Det er veldig spennende det vi går til, og vi oppfordrer alle som ber til Gud om å være med under dette arrangementet i forbønn. Det som er ønsket vårt er å komme i dialog med mennesker, og komme dem i møte lengter etter et møte med den oppstandne og levende Jesus Kristus. Vår erfaring er at det er adskillig flere som lengter, enn det som tilsynelatende gir seg til uttrykk på et slikt treff. Derfor er det viktig at vi er der. Samtaler ut over de sene nattetimer der mennesker har tid til å sette seg ned har vist seg å være av uvurderlig betydning. Selv har vi (Sigrun og jeg) prioritert et bryllup i Trøndelag denne helga, så vi vil være med å velsigne, og be for alle som stiller seg til rådighet for den Hellige Ånd denne helga i Evje!

(Bildet: Trollrally Fyresdal 08)

Utvklings"læren" en hypotese...

2009-05-20T10:06:00.004+02:00

«Ida» er «the missing link»

Halvt lemur, halvt menneske. 47 millioner år gamle «Ida» kan forandre vår selvforståelse for alltid. – Dette er som å finne Noahs ark, sier forskere...???

http://www.abcnyheter.no/node/89086

For noen år siden hadde jeg en svært interesant samtale med en forsker, en biolog som hadde forsket på microuniverset, atomer, og finner der et like avansert univers som i makrokosmos. Han hadde alltid avvist tanken ¨på en skaper og holdt seg til teoriene rundt utviklingslæren. Forskningene i det lille atomet snudde på dette. "Dette kan ikke ha oppstått av seg selv," sa han. "Det er helt umulig. Det er så avansert at det må stå en intelligent kraft bak det hele. Så, hvis du spør meg om jeg tror det finner en Gud, så må svaret bli ja." Og så sier han videre: "Utviklingslæren er en hypotese, og ut fra den går man ut i naturen for å finne "bevis" for den hypotesen. Det var det Darvin gjorde også. Nå er bare problemet det at naturen er så rik og mangfoldig, at om du setter opp tusen hypoteser og leter etter "bevis" for alle, så ville du sannsynligvis finne det. Derfor er ikke utviklingslæren mer troverdig enn andre teorier." Denne mannen var også vitenskapsmann og forsker, en som var i stand til å tenke selv og ut fra det komme til den eneste fornuftige konklusjon; Å tenke seg en skapning uten en skaper må vel være det største trosprosjekt en kan begi seg ut på. At voksne, oppegående mennesker får seg til å tro på det sprøytet som blir presentert her, er for meg helt ufattelig, men lykke til! Vi bor i et fritt land og man får velge selv hva man vil tro på.

Blondiner er ikke lenger det de engang var.

2009-05-17T17:00:00.002+02:00

En blondine kommer inn på et bankkontor i Oslo og ber om å få et lån.

Hun sier at hun skal til Sør-Europa på forretningsreise i to uker, og trenger å låne 5.000 kroner. Bankmannen sier at han behøver en form for sikkerhet for lånet. Blondinen gir ham da nøklene til en splitter ny Mercedes som står parkert på gaten utenfor banken.

Dette fungerer fint og banken aksepterer bilen som sikkerhet for lånet.
Bankmannen og de andre i banken får seg alle en god latter på blondinens bekostning, som bruker en Benz' til 1.8 millioner som sikkerhet for et lån på 5.000 kroner. Han kjører så bilen ned i bankens garasje og parkerer den der.

To uker senere kommer blondinen tilbake og betaler de 5.000 pluss renter på 31 kroner tilbake.

Bankmannen sier til blondinen: "Vi er meget glade for at De ville låne hos oss, men vi er alle en smule forvirret ... Mens De var borte sjekket vi Dem og oppdaget at De er mangemillionær. Det som forvirrer oss er at De trengte å låne 5.000 kroner?"

Blondinen svarer: "Hvor ellers i Oslo kan jeg parkere bilen min i to uker for 31 kroner?"

Oppmuntring fra MC-messa

2009-05-05T22:06:00.002+02:00

Denne kom i mailboksen min fra Jon Gunnar i Bergen. Den var svært oppmuntrende til det arbeidet vi driver og videreformidles herved med tillatelse fra han som sitter med opphavsretten:

"Hei Rune.

Jeg skummer igjennom MC-avisa av og til. Vi abonnerer på den i MC-klubben jeg er med i på jobben. Denne gangen snublet jeg over en artikkel skrevet av Milos Gajic med overskrift:
"MC-messer - en nødvendighet?"
Midt inni artikkelen står følgende:
"Personlig mener jeg at "Biker-Bibelen" jeg fikk av Holy Riders var en høydare på siste messa! Jeg er ingen kristen fundamentalist, tvert imot, jeg vet godt hva lasten er, men det var noe udefinerbart som rørte meg der. Uansett hva deres årsaker kunne være, uansett hva andre mener om dem. Punktum."

Hadde lyst til å dele dette med andre i HR til oppmuntring, spesielt de som engasjerte seg i standen vår på messa. Så du må gjerne videresende denne.
Guds rike velsignelse til alle i det så-arbeid som Gud gjør gjennom arbeidet i Holy Riders MC.
Galaterne 6,9: Men la oss ikke bli trette av å gjøre det gode! For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett."

Miljøweekend avd Syd-Vest

2009-04-27T01:03:00.006+02:00

I herlige naturomgivelser satte Syd-Vestavdelinga i Holy Riders seg stevne sist helg. Voksne, barn, familier og single tok turen fra hele syddelen av Norge og fant veien til Liland leirsted utenfor Tonstad.

Jeg slutter aldri å la meg imponere over den fantastiske naturen vi finner i indre strøk av dette landet vårt. Over Vegårdshei mot Åmli og Evje, videre fra Evje til Eiken og Tonstad. Det er så det bruser i kroppen av en vår som sprenger seg fram, fjell innhyllet av nysprunget bjørk, smeltevann som fosser utenfor berghammere, vann som ligger stille og speiler naturen i vårsola, alt kronet med en knallblå himmel over det hele. Ingenting er vakrere enn denne årstiden da det hvite, kalde, oppskrytte belegget som har skjult alt dette vakre må vike for varm vårsol.Når i tillegg fellesskapet er godt, gode venner møtes for å styrke samholdet, vennskapet og kjennskapen til Guds Ord, da kan det ikke bli stort bedre.I tillegg blir barna også godt tatt hånd om og behovene dekket på alle plan med god mat og god søvn. Et privilegium for oss å få være med Syd-Vestavdelinga på weekend. (Husk å klikk på bildet for å se i større format...)

Følg denne!

2009-04-26T23:41:00.008+02:00

Håper virkelig du vil ta deg tid til å følge denne linken og lese dette fra årets vinner av "Fritt Ord-prisen filosof og forfatter Nina Karin Monsen:
http://www.dagbladet.no/download/FORORD.pdf

I søndagens utgave av Dagbladet tar Monsen et nytt og kraftig oppgjør med lesbiske kvinner:

"Melkemaskin

– Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl. De oppsøker en helseklinikk for de få utvalgte donorer. Det mener jeg er rasehygiene på privat basis med bioteknologers hjelp. Slike kvinner nedverdiger seg selv og sitt barn. De lar barna starte livet med et handikap, sier Monsen til Dagbladet.

Hun mener at det får kognitive og følelsesmessige konsekvenser at disse barna er fratatt en far av Stortinget, og tror at en del av disse barna vil bli sinte og gå til søksmål mot staten.

Monsen reagerer på at staten ser på homofil legning som medfødt.

– At de homofile da skal få farløse eller morløse barn som kompensasjon og i lovs form, det synes jeg er helt galt. Jeg mener det er en forskjellsbehandling av barna. Det er en framtidsdiskriminering av barn for å støtte noen voksne. Dette er barn som bevisst blir fratatt far eller mor, sier Monsen." (Kilde Dagbladet.) Herlig!

En liten buss-historie til...

2009-04-24T01:05:00.005+02:00

Tro hvordan Sigrun har reagert dersom jeg hadde kommet hjem på gårdsplassen med en 14 meter lang buss halvfull av mennesker! Det var nære på herom dagen. Som mange vet bor vi slik til at vi tar av til høyre fra innfartsveien mellom E18 og Sandefjord sentrum. Den samme veien kjører jeg daglig med bussen fra Oslo med Sandefjord som en av hovedholdeplassene.
Jeg tok av fra E18 som vanlig inn mot Sandefjord sentrum helt fordypet i egne tanker. Det skumle med å ha en slik jobb for lenge, er at man får rutinene så til de grader inn i blodet, at man slutter å tenke på det man skal gjøre, nemlig kjøringen.
Plutselig hører jeg bak med ei dame som sier; "Hva skjer'a????!" Heldigvis satt en av våre stamgjester bak meg, og reagerte spontant da jeg ikke gjorde som forventet. Jeg kom inn mot sentrum og blinket til høyre der det står skiltet "Ringveien," den avkjøringen jeg alltid kjører når jeg skal hjem, og svingte inn i retardasjonsfeltet! Problemet var at nå skulle jeg jo ikke hjem, men til Sandefjord rutebilstasjon med mennesker som var ivrige etter å komme hjem etter en lang dag på jobben. Heldigvis reagerte dama bak med akkurat i tide til at jeg rakk å sjekke speil, blinke ut igjen og komme meg ut av retardasjonsfeltet og på rett vei mot sentrum. Jeg vet ikke hva som hadde skjedd, og hvor langt jeg ville kjørt på vei hjemover før jeg hadde oppdaget at jeg var ordentlig på bærtur. Kanskje jeg ikke hadde skjønt tegninga før Sigrun hadde spurt; Skal du ha alle disse med deg til middag??? Det var over 20 mennesker i bussen...

65 på nitti'n, busshistorie II

2009-04-24T00:51:00.005+02:00

I dag kjørte jeg 65 km/t med buss på 90-sona i søndre Vestfold på vei til Oslo.
Jeg mener, det er jo ikke så verst, da... Det kunne jo vært verre også. Det kunne gått i 50 eller 40. Det kunne stått helt stille også, og med tanke på det så er jo ikke 65 så aller verst. Det er egentlig ganske ekstremt. Det siger jo framover, og enda er ikke fellesferien begynt!

Da kan det nok hende at vi ikke får kjøre i slike ekstreme hastigheter. Men det finnes lyspunkt. Dersom det går saktere på E 18 gjennom søndre Vestfold nå, så kan det hende at vi faktisk må sette kjøretøyet i revers, og da kan vi jo plutselig befinne oss hjemme på egen gårdplass og det er vel ikke så dumt... Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Å være hjemme er egentlig koselig det. Litt dumt med tanke på at vi skulle vært i Oslo, men pytt sann. Så lenge lusekjørerne ikke blir jaga opp eller på andre måter distrahert i sitt bedagelige tempo, så får det vel aksepteres. Hei og hopp.

Se disse videoene!!!

2009-04-16T22:48:00.002+02:00

http://www.shininglamp.com/page2.html

Guds barn

2009-04-06T12:25:00.007+02:00

Nå har det vært stille på bloggen her ei tid. Har liksom ikke kommet noe som har vært inspirerende å skrive om, og jeg tror det merkes ganske fort om noe er skrevet uinspirert eller ikke. Det har en lei tendens til å skinne gjennom for skarpe lesere.
Uansett, det er påske og det jeg har stoppet opp med før denne høytiden er det fantastiske med at Jesus har frelst oss til å bli Guds barn! Han døde ikke på korset for å gjøre oss til Guds ansatte eller medarbeidere, (det også) men først og fremst Guds barn!
Jeg har hatt gleden av å bli bestefar denne siste høsten til en nydelig liten gutt, Tobias. Han er veldig velkommen til denne verden av stolte foreldre og besteforeldre. Han gjør noe med oss, smelter hjertet til å bli bløtt og sensibelt. Kjærlighet til barnet. Spørsmålet er ikke hva han kan gjøre for oss voksne, men hva vi kan gjøre for han. Alle forsøker etter beste evne å tilfredsstille den lille, slik at han under alle forhold har det bra. Det er nesten litt konkurranse om å få holde ham, bære ham rundt, stelle og kose med han.
Når gutten er litt ufornøyd, er det ingen som har et slikt "håndlag" til å få roet ham, som pappa. Han har en egen måte å bære ham på, riste og gynge med en øyekontakt som bare pappa kan oppnå. Det er fascinerende å se på. Begynner han å småsutre uten at det er direkte knyttet til behovet for mat, er det ingen som kan roe gutten som pappa kan... Merkelig, men gudgitt.
Jesus har frelst oss til en tilværelse som Guds barn. Kan det tenkes noe større? Vil han behandle oss annerledes? Gud er ikke som en jordisk far, han er mye mer. Der du ser kjærligheten blomstre mellom foreldre og barn, husk, det er bare en blek skygge av ham som elsket til døden, døden på korset. God påske!

English verson:
Now it has been quiet on the blog here for some time. Do not get anything like that has been inspiring to write about, and I think it indicated quite quickly if something is written un inspired or not. It has a sad tendency to shine through for sharp readers.

Regardless, it is Easter and I have stopped by before this holiday season, it is amazing that Jesus
has saved us to become children of God! He did not die on the cross to make us God's employees, (that too) but first and foremost children of God!
I have had the pleasure to become a grandfather this past fall for a beautiful little boy, Tobias. He is very welcome to this world of proud parents and grandparents. He does something to us, melts our hearts to be soft and sensitive. Love for the child. The question is not what he can do for us adults, but what we can do for him. All of us are trying the best of our ability to satisfy the little one, so that he under all circumstances have his needs met. It's almost a little competition between us to get to hold him, carry him around, groom and snuggle with him.
When the boy is a little unsatisfied, there's no one who has a "knack" to calmed him, as his Dad. He has a special way to carry him around, shake and roll with eye contact that only Dad can achieve. It is fascinating to watch. If he begins to groan, unless it is directly related to the need for food, there is no one who can calm the boy as Dad can ... Strange, but a God given gift.
Jesus has saved us to a life as God's children. Can we achieve something bigger? Will he treat us differently? God is not like an earthly father, he is much more. Where you see the love blossom between parents and children, remember, it is only a pale shadow of Him who loved to death, death on the cross. Happy Easter!

Abort ut over 12 uke...

2009-03-22T17:59:00.003+01:00

Det er lett å la seg opprøre i disse dager angående ting som skjer i landet vårt, forslag som kommer og lover som blir vedtatt. Det er ikke lett å vite hva som skal komme fram på en slik blogg, men noe av poenget må vel være å bringe fram ting som opptar en enten det er direkte relevant for mc-miljøet eller ikke. Uansett miljø vi beveger oss i, så vil ting som bestemmes blant de som leder dette landet ha innflytelse på oss.
Her om dagen hørte jeg på radioen at det foreligger et forlag på barne-og likestillingsminister Anniken Huitfeldts bord, om å gi mulighet for abort ut over 12 svangerskapsuke. Bakgrunnen for forslaget er å komme de kvinnene til "hjelp" som av en eller annen grunn er ufornøyd med barnefaren, eller sagt på en annen måte; har ligget med en mann hun egentlig ikke vil ha barn med. Det ble tatt fram et eksemplet med et tilfelle av at en gift kvinne har vært på byen og hatt et sidesprang som har ført til graviditet. Det vil da ut fra foreslagernes vurdering være en stor belasting både for moren, barnet og kvinnens ektemann at dette barnet blir båret fram... Derfor skal det altså gis mulighet til å søke om abort ut over 12. uke.
Her sier man med andre ord at dersom en gift kvinne er ute på byen og driver hor, med det som følge at hun blir gravid, skal det i tillegg være greit å drepe barnet. Det er da jeg blir spent på hva som blir det neste "kreative" forslag til våre lovgivere som gjør det lettvint å kunne fortsette å synde uten å trenge å ta følgene av det. Frk Huitfeldt kunne ikke svare journalisten før hun hadde satt seg grundig inn i forslaget. Hun er barne-og likestillingsminister...

Fra "terminkalkulatoren" på nettet.

16. Svangerskapsuke

Fosteret er nå omlag 108 - 116 mm lang og veier ca 80 gram.

Fosterets bevegelser har nå blitt bevisste.

Den gravide skal snart til ultralyd som tas mellom uke 16 og 18. Ultralyden blir tatt på dette tidspunktet fordi det er nå alle fostre generelt er lik i størrelse, så en mest mulig korrekt termindato kan settes. Etter uke 18 vokser fostre ulikt. Det er nå mulig å se fosterets kjønn. Refleksene til fosteret vil kunne sees på ultralyden, så som blunking, suging og svelging.

Øynene er følsomme for lys og fosteret reagerer også på lyd. En gang mellom nå og uke 18 vil også mange gravide kjenne de første bevegelsene til fosteret. Mange beskriver det som en fisk eller sommerfugl i bevegelse.

Gratulerer med Dagen, Rune!

2009-03-16T14:52:00.004+01:00

Kjære Rune! Vi, dine venner i Holy Riders Vestfold, gratulerer på det hjerteligste med 50 årsdagen din!! Du er en kjernekar og vi setter stor pris på deg!!

Vi ønsker både deg og Sigrun Guds rike velsignelse i det viktige arbeidet som presidentpar i Holy Riders! Dere er gode forbilder og dyktige ambasadører for Jesus i mc miljøet! Vi takker for alle de gode opplevelsene vi har hatt så langt, og ser fram til å stå sammen med dere i framtiden!

Sjekk videoen, og se de hittil ukjente sidene i presidentparets liv!

SKOLEMASSAKRE

2009-03-14T22:57:00.008+01:00

For ikke mange dagene siden ble verden igjen rystet over nyhetene om en ung gutt som går inn på sin egen skole, med skarpladd våpen og meier ned tidligere medelever og lærere. Jenter er hovedmålet hans, og ungdommer med livet foran seg må bøte med livet for en ung gutt der krefter har tatt overhånd over sinn og tanke på en slik måte at utenkelige handlinger blir utført. Jeg ble sittende å se på en reportasje med gråtende tenåringer, foreldre og lærere etterlatt i sjokk og en bunnløs fortvilelse. En landsby med mennesker som reagere med sorg, fortvilelse, sinne og deretter hat.

De fleste reagerer med avsky og tenker; "Hvordan, og ikke minst hvorfor kan slike ting skje?" Det er ikke første gang det skjer heller. Flere ganger i USA, for ikke lenge siden i Finnland og nå altså, i Tyskland. Reportasjen gjorde sterkt inntrykk på meg. Noen minutter senere var det et nytt program på tv, der to menn slåss og den ene stod og dunket den andres hode mot en murvegg til han døde. Jeg svitsjet over til en annen kanal. Der var det en skytescene der mennesker ble meiet ned for fote. Enda en "actionfilm" der hovedingrediensen av det som gir underholdningsverdi er mennesker som blir drept. Med bakgrunn av den reportasjen jeg hadde sett fra Tyskland, ble jeg helt uvel. Hva er det som skjer? Får vi som fortjent? "Underholdning" preget av amerikansk filmindustri med skuespillere som honoreres langt over det de fleste av oss kan drømme om å tjene på et helt liv (20 000 000 $ pr. film) sender ut underholdning på linje med "Natural Born Killers, Sin City..ol."

Alle mennesker møter sine omgivelser med 5 fundamentale spørsmål: "Elsker du meg,"" ser du meg,"" hører du meg,"" får jeg hjelpe til" og "får jeg være med på leken." De som vokser opp med disse behovene møtt av mor og far og tilfredstilt fra sine nærmeste, vokser til med en trygg selvfølelse, og kan sannsynligvis se det meste på film og pc uten bli morderisk av den grunn. Og motsatt, en ung forsømt gutt som hverken blir elsket, sett eller hørt av sine foreldre og omgivelser blir sittende igjen med et tomrom inni seg. Dersom forsømmelsen kommer fra de som står nærmest, blir såret og smerten størst. Når tomrommet da fylles av skrekkscener eksponert enten fra filmer eller pc-spill kan tragedien være et faktum. Ondskapen tar overhånd.

Etter denne tragedien kan jeg høre enkelte stille det klassiske spørsmålet; "Hvordan kunne Gud tillate...?" Gud tillater det ikke, men kanskje vi gjør det. Gud sier tydelig i sitt 5. bud: "Du skal ikke drepe." Vi har gjort drap til en hel underholdningsindustri. Når i tillegg familen undergraves av travelhet, stress, økonomisk press og uklare samlivsordninger, da får vi kanskje det vi ber om. Jeg påberoper meg ikke å sitte inne med hele forklaringen, men tillater meg å stille disse spørsmålene.

Er det rart om man blir forelsket i dette landet?

2009-03-03T20:02:00.003+01:00

SØR-AFRICA.
Klikk på bildet for å se det større. (fra mcreiser.no)

Ditt livs sjanse, kjøp en mc til en god pris, for selgeren.. og du vil tjene på det! (av John-Olav Aasgård)

2009-03-01T20:31:00.005+01:00

Du leste rett, du vil tjene på det i tillegg til mange hundre andre mennesker.

Det er snakk om innsamling av midler til kjøp av mindre mc’er på Filippinene, til bruk for evangelister og menighetsledere. Dette er arbeidere som må gå flere timer mellom områdene de jobber i.

Joel Ortiz, er en slik evangelist, han gjør en kjempejobb
med menighetsplanting i muslimske områder. Joel holder til inne i de områdene der det har vært harde kamper mellom muslimske opprørere og hæren. Han har koordinert hjelpearbeid helt framme i krigslinjen. Han er jevnlig med på å lede folk til frelse. Innsamlingen har til nå greid å få inn midler til den første sykkelen. Dette har gitt frukter allerede. Så like før jul kunne Joel dra ut på oppdrag med helt ny sykkel. Han skriver i en e-post at arbeidet har blitt enklere nå og at flere har tatt i mot Jesus som følge av dette. Halleluja!

Men det er flere en Joel som har behov for mc i arbeidet sitt og det vil for oss være vanskelig å forstå fullt ut betydningen av disse mc’ene

Så hva har Holy Riders med dette å gjøre? På Kristent Felleskap sin sommerkonferanse 08 i Stokke, var vi en god gjeng fra Holy Riders. Da dette behovet ble presentert, var det flere av oss som fikk nød for dette. Rune og Sigrun Enstad har ledet innsamlingen østpå og John-Olav Aasgard har ledet arbeidet vestpå. Dette er ikke noe ”offisielt” Holy Riders arbeid, men vi ønsker å invitere dere alle til å delta.

Det er her alle Triumph kjøpere kommer inn i bilde. Ole Kristian Kjenes har donert sin Triumph Boneille T 120. 1972mod. Denne vil vi selge for så bruke midlene til prosjektet.

Er du interessert i denne sykkelen, så ta kontakt direkte med Ole Kristian på mobil 92 46 72 57

Dårlig sikt

2009-02-11T21:35:00.004+01:00

Hvis vindusviskeren ikke gjør jobben sin skikkelig i kulde og salt, kan du være sikker på at den etterlater en stripe eller et felt midt i synsfeltet ditt, slik at du må sitte litt annerledes for å se godt enn du ellers ville gjort. Enig?

Innkonsekvens av 3. grad

2009-02-07T22:24:00.004+01:00

Det er nok ingen hemmelighet for deg som følger med på denne bloggen, at jeg stiller meg svært spørrende til mennesker som prøver å forklare artenes og klodens tilblivelse med en teori om at bare ting får nok tid på seg, kan ting fremstå slik vi ser det i dag av seg selv... At man bruker utviklingslæren til en forklaringsmodell for å utelukke Guds eksistens, er for meg ganske ufattelig.

Det som blir enda merkeligere er at det er de sammen menneskene, som forfekter en slik lære, som også er forsvarer at mennesker av samme kjønn skal kunne inngå likestilte relasjoner som heterofile par, noe som er den sikre oppskriften på full stopp av all utvikling. Verden er etter hvert blitt veldig merkelig...i hvert fall landet vårt.

"Konesykkel..."

2009-02-03T20:44:00.005+01:00

Nå har nysykkelen til kona kommet i hus, behørig fraktet fra Løvaas Motor i Holmestrand. Selger Trond yter utmerket service med både å hente gammelsykkelen og komme med den nye. Hva den heter? DUCATI S2R 800, 2007 modell med bare 670 mil på baken. Hvis du som leser dette ikke har opplevd en svingete bygdevei, en varm sommerdag på ryggen av en slik eller lignende motorsykkel, har enda noen opplevelser til gode her i livet.Nå er det bare å bli kvitt alt dette hvite som ligger som et slør over mulighetene til ekte mc-glede...

"Snåsakaill'n," ÅRETS TRØNDER!

2009-01-31T23:20:00.004+01:00

Han husker jeg fra jeg var liten. Det var mye snakk om snåsakaill'n hjemme i Trøndelag. Jeg vet ikke om det var å oppfatte som en trussel eller noe positivt, men det var ikke sjeldent at når noen var sjuke hjemme, så kom etter hvert kommentaren; "får vel ringe snåsakaill'n. Det hjælpe nok..."
Da er det ganske komisk at han nå er blitt litt av en rikskjendis som skaper skjelvinger helt i toppmiljøet i de politiske korridorer. Jeg trodde han var en raring som drev på med noe småokkulte seremonier på bakrommet med noen godtroende pasienter. Så viser det seg at han har hjulpet både kollikkramma helseministerbarn og tusenvis av andre som kan vitne om en mann med usedvanlige evner, og han blir trodd! Det er bare skolemedisinerne og de vitenskapelige menneskene som nå river seg i håret av fortvilelse over at noen våger seg inn på deres område og i tillegg kan vise til resultater!
Jeg vil ikke ta stilling til hvorvidt snåsamannen opererer i kraft av DHÅ eller ikke, men alt dette skaper i meg en bønn om at; "Kjære Gud, du må hjelpe oss inn i den kraft av evangeliet som du sa skal følge dem som tror, (ikke bare enkelte). Alt dette fokuset som "alternativ" behandling har fått de siste ukene, forteller meg bare at vi som menigheter i det hele tatt ikke befinner oss der vi skulle vært. At mennesker med plager går inn og ut av våre møter og gudsjenester uten at de blir helbredet ved den kraft som kommer fra Jesu død og oppstandelse, frustrerer meg mer og mer. Så, alle som ber, la oss gå sammen i bønn om at den Guds kraft som reiste Jesus opp fra de døde, igjen skal være merkbar i blant oss til frelse, utfrielse og helbredelse. Det finnes områder i verden i dag der Guds kraft virker i menighetene på en slik måte at de bærer pasienter fra sykehus over til menighetsbygninger, for at Guds kraft skal helbrede dem. Det samme blir gjort fra psykiatriske intistusjoner og sykehus, et samarbeid mellom kristne og helsepersonell med det som felles mål, å se mennesker helbredet. Må det skje i vårt land også!Det er mange å ta av. Fra møte med Reinhard Bonnke i Afrika

"Makter og myndigheter i himmelrommet..."

2009-01-25T20:34:00.008+01:00

Er det et tema å ta opp? Er det relevant for mennesker i moderne vestlige land i 2009? Det kan sikkert diskuteres, men jeg har lagt merke til er at det er et tema som til tider også blir bragt på bane av mennesker som ikke uten videre vil bekjenne seg som kristne, eller i hvert fall ikke "personlig" kristne. Det moderne mennesket er nok adskillig mer åpen for en åndelig dimensjon over tilværelsen enn de var på slutten av forrige århundret. Tanken på at det finnes høyere åndelige makter, og mer mellom himmel og jord enn forskere kan forklare (evt. bortforklare) har nok adskillig bedre vilkår nå enn for en 15-20 år siden. "I dag er mennesker tilbøyelig til å tro på hva som helst, bare ikke Bibelen...

Vi skal ikke reise veldig langt vekk fra Norsk virkelighet før vi treffer på helt andre måter å analysere virkeligheten på. Kristne, som i sin hverdag er svært bevisst på hvilken kamp de står i, og at det de går gjennom ikke handler om en kamp mot mennesker, men mot makter og myndigheter i himmelrommet, ondskapens åndehærer, som Paulus snakker om. Efeserbrevet 6.10. Jesus var ikke lenge i sin virksomhet før han fikk nærkontakt med åndsmakter som hadde tatt kontrollen over menneskers tanke, sinn, vilje og handlinger. Markus Ev 1.23

I vårt land er det mer sjelden at mennesker uttrykker slike reaksjoner på møter og i menigheter, men det betyr ikke at det ikke er en del av virkeligheten også i Norge. Paulus opplevde mye motstand, forfølgelse, fangenskap og tortur for sin forkynnelse. Han angrep aldri mennesker tilbake, men presiserer at våre fiender ikke er av kjøtt og blod, men usynlige åndelige vesener i himmelrommet som påvirker menneskers tanker og valg.

For en del år tilbake opplevde Sigrun og jeg en dag vi refererer til som "den onde dagen." Det var en helt spesiell lørdag der alt ble vanskelig. Velmenende ord og alt som dreide seg om kommunikasjon mellom oss ble fordreid på veien slik at det den ene sa, ble mottatt som noe helt annet av den andre. Kroppsspråk og all kontakt mellom oss førte til konflikter. Hele dagen ble helsvart, og da mener jeg virkelig helsvart. Heldigvis hadde vi en predikant (Stein) boende i huset vårt den uka, og etter hvert som dagen gikk og alt ble helt uholdbart fikk han til å be for oss. Vi snakket litt sammen og Stein ba. På slutten av bønnen sier han: "I Jesu navn befaler jeg deg; Forsvinn ut av huset!" Vi visste hvem han snakket til, og i løpet av sekunder var hele atmosfæren i huset totalt forandret. Kommunikasjonen kom på plass, kjærligheten, freden og gleden var tilbake. Vi skjønte nesten ikke hva som hadde skjedd.

Jeg sier ikke at dette er noen formel eller enkel løsning på alle vanskeligheter i eller utenfor ekteskap, men det kan være en forklaring på hva det skyldes når ting blir tungt og vanskelig, og kommunikasjonen låser seg mellom mennesker som egentlig elsker hverandre enten det er i ekteskap eller menighet. I mc-klubben Holy Riders og i menigheten opplever jeg at det er viktig igjen å bli påminnet at vi ikke har kamp mot kjøtt og blod. Vi som ønsker at Guds Rike skal utbre seg i Norge må gjøre regning med motstand fra han som representerer det andre riket. Det kan gi seg utslag i mange ting, men når kristent arbeid går tregt og landet vårt vender seg mer og mer bort fra troen på Guds ord som den øverste gyldige autoritet, da tror jeg det blir feil å rette moraliserende fingrer mot mennesker. Jeg tror ikke det er mennesker vi kjemper mot, men andre makter. Derfor er det i denne sammenhengen Paulus i sterke ordelag oppfordrer menighetene til å be. Bønn er det viktigste virkemidlet i denne kampen. Derfor sier Paulus; "Be uavlatelig, fremfor ALLE ting maner jeg dere til bønn og påkallelser," sier han. Hvorfor? Fordi Jesus har seiret over djevelen på Korset og Hans navn er det største av alle navn, i himmelen, på jorden og "under" jorder. Dessuten finnes det flere engler enn demoner! Lykke til og vær velsignet med 2009!
10 Tyven (djevelen) kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod. Joh 10.10
Han (Jesus) er den usynlige Guds bilde,
den førstefødte, som står over alt det skapte.
16 For i ham er alt blitt skapt,
i himmelen og på jorden,
det synlige og usynlige,
de som troner og de som hersker,
både makter og myndigheter –
alt er skapt ved ham og til ham.
17 Han er før alle ting,
og alt består ved ham,
18 han er hodet for legemet, som er kirken.
Han er opphavet,
den førstefødte av de døde,
så han i ett og alt kan være den fremste.
19 Det var Guds vilje å la
hele sin fylde ta bolig i ham,
20 og ved ham forsone alle ting med seg selv,
alt i himmelen og på jorden,
da han skapte fred ved hans blod, på korset.
Kol 1.Herlig!

Frihet til å mene....

2009-01-08T22:50:00.011+01:00

Det finnes noen likhetstrekk i engasjement mellom enkelte diskusjonstemaer i landet vårt. Det er enkelte temaer som setter følelser mer i kok enn andre. Noen ganger blir jeg forundret over diskusjoner som pågår i et land der humanisme og toleranse er hevet til nesten religiøse nivåer. Jeg har hele tiden trodd at toleranse betyr å akseptere at andre enn mine egne meninger bringes til torgs, og faktisk fortjener "livets rett..."
Det er spesielt to temaer som bringer følelser så pass klart fram på en måte som gjør at bare ett syn tolereres. Man blir fristet til å tro at det ligger noe åndelig bak. Det gjelder i saker som angår homofil samlivsrett, og synet på konflikten i Midt-Østen. Er du en av de som mener ekteskap mellom mann og kvinne er det eneste som kvalifiserer til å kalles ekteskap, og en Gudgitt ramme til oppdragelse av barn, kan du risikere å få så sterke følelsesutbrudd mot deg at det kan være fristende å heller tie stille. Da er du en intolerant, diskriminerende skittstøvel på linje med apartheidfolka i Sør-Afrika, eller verre. Det at du har det synet ut fra et ståsted i forhold til Guds Ord der du velger å frykte Gud mer enn mennesker, blir ikke tillagt betydning, og heller ikke det faktum at du og jeg bor i et land med religionsfrihet-og meningsfrihet ut fra politisk, religiøst og idealistisk ståsted.
Det samme gjelder konflikten i Midt-Østen. Er du en av dem som mener noe til fordel for Israel, eller har et mer nyansert syn på saken enn venstreradikalerne i sosialistiske Norge, da kan det hende du får svi, i beste fall bare verbalt. Hvis du skulle være så uheldig å nevne at mediedekningen i Norge ikke skiller seg vesentlig fra det som sies i Iran og Syria, og at mennesker som kommer til Norge fra andre europeiske land tror de hører om en annen krig når de hører norske medier, det er nesten farlig å nevne. Er du en av dem som mener noe annet enn visse ledere i dette landet har opplest og vedtatt skal menes, så kan du få det ganske hett... Lykke til!

En velsignet jul!!!

2008-12-25T16:52:00.000+01:00

Nitti på nitti'n

2008-12-22T21:22:00.009+01:00

I dag opplevde jeg å få kjøre 90 km/t på 90-sona mellom Sandefjord og Tønsberg. Det er ikke noen selvfølge, skjønner du, for dette er en av Norges mest trafikkerte veistrekninger og våre myndigheter ligger noen år (tiår) etter i veiutbyggingen, må vite. Denne veien er skiltet til 90, men det er bare ett kjørefelt i hver retning med en feit betong midtdeler som skiller de møtende fra hverandre. Det er bra! Problemet er bare at det også umuliggjør en hver ambisjon om å komme forbi. Derfor er det litt sensasjonelt å få kjøre i 90 på nitti'n. Det er "alltid" en eller annen i følget som synes 90 er i meste laget, 80 også forresten.
I landet med de laveste fartsgrensene og høyeste bøtesatsene i verden, (bare Albania går treigere) er det tryggest å være på den sikre siden. Med japansk bil og minstepensjon, er det helt uaktuelt å risikere bot, derfor 75 på nitti'n. Alle andre får værsågod å holde seg bak. Her hjelper det ikke om marginene er små for oss som har en rutetabell å forholde oss til. Smør deg med tålmodighet!
Fotobokser er noe merkelige greier. Selv om de står oppsatt på ei 80-sone, så er det likevel ikke helt trygt å passere over 65 km/t. Det som kan skje nemlig, er at fotoboksen hopper ut i veien foran bilen, dersom du kjører for fort, og da skvetter du og det blir bulk i bilen... I alle fall virker det som noen tenker slik. Pga boksene utenfor Sandefjord, går trafikken som oftest i 60-70 km/t og det dannes laaaaaange køer. Hver morgen i 8 tida, står trafikken stille nordover fra Sandefjord. Da er det en eller annen som har bråbremset ned til 50 i frykt for fotoboksen, og slike ting forplanter seg i morgenrushet. Ja, ja, vi er lovt 4-felts innen 2015, hvis de blir enige om hvor de skal plassere bomstasjonene.... det er det viktigste å få på det rene først...

Noen viktige trafikk-og andre regler:
Nødblink? Slikt som Audieiere bruker når de parkerer ulovlig....
Blinklys? Noe du ikke bruker i rundkjøringer...
Akselerasjonsfelt? Der kjører du rolig, og om nødvendig stopper for å se deg for...
Vikepliktskilt? Pytt sann, jeg rekker det nok... Obs. Der stod det en stille...
Kjøre bil? Noe du gjør ved siden av å skrive sms...
Busslomme 1: Hvis det står en buss der, så gi gass der i tilfelle den skal ut...
Busslomme 2: Nødparkering for damer i X5 som "bare" skal i minibanken...

"What about"

2008-12-21T23:48:00.007+01:00

For litt siden var jeg på et arrangement med ei gruppe som kalte seg "What About," ei kristen gruppe med klare og utfordrende tekster. Navnet på gruppa var utfordrende i seg selv. Nå som julen nærmer seg og store deler av verden er opptatt med å forberede denne høytiden, så er dette et nærgående spørsmål. Jeg ser du stresser og ordner og kjøper gaver og jager etter "julestemningen..." Midt oppi dette; hva med f.eks. Jesus...?
For mange mennesker er det fortsatt det jula dreier seg om, og noen julesanger om barnet i krybben trenger seg mot alle odds, gjennom larmen fra kjøpefesten. Er det tid til å stanse opp litt? For, du vet, dette barnet ble en voksen mann og presenterte seg etter hvert som Guds Sønn og verdens frelser. Enten var han vel gal, eller han var det han sa han var. Simeon og Anna i tempelet (Luk.2.23) omfavnet dette barnet med en overbevisning om at: Nå har det skjedd. Nå er det skjedd som Gud har lovt og verden har ventet på. Nå er han her! "Verdens frelser, Messias, Guds Sønn, Immanuel, Gud med oss." Kjært barn har mange navn.
Som voksen gikk han rundt og gjorde egentlig bare godt. Han helbredet syke, drev ut demoner og satte mennesker i frihet fra masse sykdommer og plager. Han tilgav synd og gav lamme førligheten tilbake. Allikevel ble han hatet, ikke av "synderne," men av den religiøse og politiske elite. Han ble en trussel for deres innflytelse og anseelse. De drepte ham, på et kors en forferdelig lang fredag i påska. Bak det synlige politiske spillet foregår det en annen usynlig virkelighet, et oppgjør mellom Gud og Djevel, mellom syndere og den Hellige Gud. Jesus roper plutselig ut; "Det er fullbragt..." og så dør han. Hva er fullbragt? Jo, Bibelen sier at det er en død der han (Jesus) blir tilregnet, og soner alle menneskers synder, og på den måten gjenoppretter forholdet mellom Gud og mennesker som er blitt ødelagt av synd.
Det stopper ikke der heller. Bibelen sier videre at han sprengte dødens lenker og stod opp igjen 3. dagen etterpå. Han lever og er svært virkelig tilstede selv om vi ikke ser ham. Det er jul. Hva med Jesus? Han gjorde seg veldig tilgjengelig med at han kom inn i denne verden, og han er fortsatt veldig tilgjengelig ved tro.
I begynnelsen var Ordet.
Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
2 Han var i begynnelsen hos Gud.
3 Alt er blitt til ved ham,
uten ham er ikke noe blitt til.
Det som ble til
4 i ham, var liv,
og livet var menneskenes lys.
5 Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det.
6 Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Johannes var hans navn. 7 Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. 8 Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset.
9 Det sanne lys,
som lyser for hvert menneske,
kom nå til verden.
10 Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham,
men verden kjente ham ikke.
11 Han kom til sitt eget,
og hans egne tok ikke imot ham.
12 Men alle som tok imot ham,
dem ga han rett til å bli Guds barn,
de som tror på hans navn. (Joh.1)

HR klubbkveld i garasjen til Ivar...

2008-12-16T01:55:00.006+01:00

Klubbkveld i garasjen hjemme hor Doris og Ivar. Viltgryte med reinsdyrkjøtt og potetstappe, herlig. Ikke verst med varm, isolert garasje på størrelse med en middels enebolig og leilighet i 2. etg. En fortreffelig "sesongavslutning..."

Hva er så spesiellt med Ukraina?

2008-12-10T21:30:00.005+01:00

Holy Riders i Ukraina...
En liten historie som illustrerer hva som kan skje dersom det blir realisert en avdeling av Holy Riders i Ukraina.
Nikolai, en av de som brenner for å starte klubb der borte, forteller at i nabobyene til Donetsk, der det kanskje bor noen 10-talls tusen mennesker, skjer det ingen ting. De har ikke noen form for kulturell underholdning, ingen kino, ingen konserter ingen tilbud av ting å finne på på fritiden. Noen har kanskje en tv, noen tilknytning til internett, men bortsett fra det, skjer det så godt som ingen verdens ting! Dersom det kommer en gjeng med en 5-6 motorsykler inn i en av disse byene og ruser litt rundt på torvet, vil det garantert samle flere hundre mennesker på kort tid. Det skjer noe... Med noen Bikerbibler på innerlomma, er det klart for å vitne og forkynne evangeliet. Mulighetene er enorme og det er bare en kort tid dette kan være aktuelt. Ukraina er også under utvikling og det vil komme flere tilbud til disse stedene etter hvert. Så, dette er en av grunnene til at det er stor spenning knyttet til etablering av HR i Donetsk.

Magne

2008-12-04T13:07:00.026+01:00

En mann som fortjener en omtale for seg, er Magne. Vi (Sigrun og jeg) bodde hos ham da vi var i Ukraina. Magne er fra Kristiansand og har et turbulent liv bak seg. Han opplevde en forandring i livet som har vakt interesse både i Se og Hør og andre medier. Han ble frelst i 89, og satt i frihet fra det tidligere livet, og uten at jeg kjenner hele historien, har Gud på underlig vis av alle steder ledet ham til Ukraina. Han var der på besøk sammen med en annen evangelist for 7 år siden. DHÅ kom sterkt over ham og Gud la dette folket på hans hjerte. Han har medvirket i utallige hjelpesendinger med mat, klær og utstyr og kunne fortelle mange og utrolige historier om møte med den Øst-Europeiske, Russiske korrupsjonen og byråkratiet. Når han fortalte, tenkte jeg mange ganger: "At du har orket..." Jeg tror jeg sa det også, men det ville han ikke høre på. Han brukte ikke mange store ord om seg selv, men var svært ivrig når han fikk fortelle hva Gud har gjort. Hvis du vil lese mer om historien til Magne, så gå inn på denne linken: http://www.marita.no/marita/uk/?cID=1150965551944644Det som gjorde mest inntrykk på oss var senteret han hadde bygg opp. Kvinner i Ukrainske fengsler med barn og et rusproblem har ingen mulighet til å greie seg når de slippes ut.

Det finnes ikke noe støtteapparat som fanger opp slike.

Det er rett ut på gata, og de aller

fleste har både hiv, hepatitt og sykdommer i alle varianter. Magne har bygd et senter for slike med mat, medisiner, arbeid og omsorg i rene flotte lokaler. Han står selv for undervisning i Guds Ord to timer hver formiddag.

Første dagen vi var der gikk jeg rundt med gråten i halsen og fikk ikke sagt stort. Et nærvær av Gud og hans kjærlighet som kunne kjennes. Vi fra det rike vesten har liten forutsetning for å skjønne nøden og mørket mennesker lever under i en by styrt av korrupsjon og mafia. De sterkeste overlever. Uten penger og kontakter er du fortapt. Her opplevde vi så konkret et lys tent i mørket, at det kunne kjennes på kroppen.

Dette var livredning i ordets rette forstand.

Vi fikk også se en liten, nyfødt gutt som hadde blitt helbredet fra aids. Magne kunne vise oss legens papirer både før og etter helbredelsen. Den var et vitenskapelig faktum!

Ikke alt har gått på skinner for Magne, som da han overnattet i bilen bevæpnet med balltre for å hindre naboene til senteret i å grave igjen ei grøft han hadde gravd for å legge ned strømkabel fra en nyinnstallert transformator.

Transformatoren hadde han kostet selv, og den ga bedre strøm til hele nabolaget, allikel var de misunnelige og gravde igjen grøfta flere ganger...

I tillegg kommer de stadige kampene mot et korrupt byråkrati, og stadige nye bestemmelser og regler som koster penger dersom du ikke følger dem.

Jeg kunne skrevet side opp og ned om Magne og det inntrykket

han gjorde på oss, men det får bli med dette. Han har også ei herlig kone, Olga, som er gravid. Hun lå på sykehus mens vi var der, for å hindre for tidlig fødsel. Lillegutt Kristen på 5, er en solstråle som Gud allerede har velsignet ekteparet med. Vi er med og ber for dere.

Bibelsiden.no

2008-12-03T13:45:00.005+01:00

Noen initiativrike gutter fra KF (Kristent Fellesskap) i Trondheim fikk ideer om Bibelsiden med bakgunn i at nesten all informasjon den oppvoksende generasjon får inn, kommer fra nettet. Mye av den infoen som ligger ute om Bibelen og Bibelske temaet har blandet kvalitet og mye strider direkte imot Guds ord.

Derfor kom ideen om en web-side som skal ligge "langt oppe" i Google. Det betyr at uansett bibelske navn, temaer eller tekster det søkes på, skal Bibelsiden komme helt oppe i resultatet. Bibelsiden tar mål av seg å gi korrekt info om Bibelen, temaer i Guds ord og de personene som finnes der. Den er allerede tilgjengelig på nettet, og selv om det gjenstår noe arbeid, så er det allerede mye verdifull info å hente, bl.a. tidslinjen over hele Bibelen.

Denne websiden er blitt til som et resultat av en enorm dugnadsinnsats natt og dag over ei langhelg med resurspersoner samlet fra hele Norge. Vi gleder oss til fortsettelsen"

Gå inn på www.bibelsiden.no

Bilder fra Ukraina

2008-12-02T00:52:00.003+01:00

Hvis du ønsker å se flere bilder fra Ukraina, så finnes de på denne linken: http://picasaweb.google.com/rune.enstad

Holy Riders i Ukraina

2008-11-26T22:17:00.006+01:00

Vi har vært i Ukraina, nærmere bestemt Donetsk i sør-øst, den mest Russisk-dominerte og forurensede delen av landet. Bakgrunnen for turen er et flere år langt bekjentskap med Genady Padon, og at flere av de kristne bikerne der borte ønsker å starte en kristen mc-klubb. Genady er ungdomspastor i en stor karismatisk menighet der borte, og han har kontakter med mange deler av den russisktalende verden. Det som er interessant for oss, er at de ønsker å slutte seg til Holy Riders og på den måten bli HR Ukraina. Utvilsomt en spennende tanke og vi ønsker å gå der Gud leder oss.

Vi, det vil si Sigrun, Vidar og Doreen Johnsen, Viktor og Marina fra avd Germany og jeg, dro sist fredag til Donetsk via Wien. Der ble vi tatt imot av en herlig gjeng, klare til å starte HR avdeling. Det er ikke bare å starte, en god del ting skal avklareres på forhånd, og allerede her støtte vi på noen "mentalitetshindringer" som måtte ryddes av veien.

Vidar måtte kjempe en aldri så liten kamp for å få gjennomslag for at vi trengte noen timer på å avklare hvordan en avdeling startes, nasjonale og internasjonale statutter og hvordan styre og stell er bygd opp. Skal man bygge noe, så må man ta den tiden det trenger å bygge et fundament. Med fantastisk hjelp fra Viktor, vår eminente russisk-tysk-tolk, og Vidar som oversatte til Norsk der det var nødvendig, kom vi i havn med de aller fleste tingene som var nødvendig å drøfte.

Vi ble lagt merke til! Det ryktes svært fort at det var besøkende bikere fra Norge i byen og vi fikk vesentlig mer oppmerksomhet enn vi hadde ventet. Ikke minst ble det lagt veldig merke til at vi hadde med oss jenter som likeverdige bikere med vester og merker. Det er for dem uhørt. Bikere = kriminelle og jenter er i disse miljøende vedheng som babes.

Derfor var det en total kræsj for deres virkelighetsoppfatning å se Sigrun og Doreen med mc-vester, og for oss en kolossal bekreftelse på viktigheten av at de var med! Vi var på mc-fest med mange hundre bikere til stede, lettkledd underholdning og svært høy partyfaktor. Stedet hette "Chicago" og var kombinert bar og klubbhus for klubben med samme navn. Det ble lagt veldig merke til at vi var der, og presidenten kom og hilste på oss og uttrykte at han var beæret over vårt nærvær. Ellers deltok vi på en pressekonferanse med opptak som skulle gjøres tilgjengelig i 70 (!) land. Der også ble det svært interessant at vi hadde jenter som bikere med oss. De måtte svare på mange spørsmål der de fikk mulighet til å kverke noen fordommer. På søndag var det møte med mange hundre ungdommer der jeg fikk dele noe fra Guds ord og litt om klubben. En lydhør og herlig ungdomsgjeng, frisk lovsang og særdeles dyktige musikere.

Donetsk er en by som gjør at jeg heretter vil tenke meg litt om før jeg klager på Norge. Velferdsorninger og sosiale systemer som ikke fungerer, en by der forurensningen synes både på natur, mennesker og gater, korrupsjon som er så gjennomsyret at du kommer ingen vei dersom du ikke innretter deg etter forholdene. Slam og støv fra kullindustri, malm fra gruvene og forurensning i lyfta gjør at alt er skittent. Søppel blir noen steder samlet på fortauene og kjørt vekk med en dumper en gang i blant. Menneskene vi møter er vennlige, åpne og full av Guds kjærlighet. Det er det som gjør denne turen så spesiell, menneskene vi møter. De lever i en helt annen fra dag til dag-avhengighet av Gud enn det vi trenger å gjøre, og hver dag har sine utfordringer. Hva som skjer med Holy Riders og Ukraina er for tidlig å si, men at vi har fått venner for livet og uforglemmelige minner, er det ingen tvil om. Gud er god både der og her!

God service!

2008-11-12T16:48:00.007+01:00

Definisjon på god service er "det lille ekstra." Når man går i en butikk forventer man å bli ekspedert innen rimelig tid, få tak i varen, betale og gå ut igjen. Jeg opplevde det lille ekstra her om dagen. Stedet er Mekonomen i Sandefjord, en relativt ny butikk med trivelig betjening. Jeg skulle ha olje, bremseklosser og oljefilter til en høstservice på bilene. De fant fram til riktig olje, filter og det som skulle til samt noen gode råd på veien. Jeg dro glad og lykkelig hjem og satte i gang. Nå er det "innsatsfilter" på bilen min. Det betyr at filteret sitter under et lokk med en 36 mm mutter på toppen.

Slikt verktøy hadde jeg ikke, og lokket satt godt, derfor tenkte jeg jeg får dra opp på Mekonomen og kjøpe det verktøyet som skal til. Vel der oppe får jeg høre at det er ikke noe problem, men "jeg kan godt hjelpe deg, hvis du vil..." Det regnet, men han fant fram noe lastebilverktøy og vi gikk ut. Han løstnet lokket så lett som bare det. Jeg takket og skulle til å sette meg inn og dra hjem. "Har du filteret her?" spurte han. "Ja," sa jeg. "Jeg kan godt skifte det for deg. Vi tar bilen under tak slik at vi slipper å stå ute," og så åpnet han porten til vareleveringen og tok bilen inn i varmen på flislagt gulv. Deretter skiftet han filteret, lukket panseret og ønsket meg god tur til Bergen til helgen! DET kaller jeg service, det lille ekstra... Jeg drar heller tilbake dit og betaler noen hundrelapper mer der, enn på et sted som er noe billigere, men ikke viser service i det hele tatt. (Uten å nevne navn, men det finnes også i samme strøket i Sandefjord og begynner med "Bil....")